Fotoutstilling

Den 23. mai åpnet utstillingen Spektrum, der fotografstudenter ved Norges Kreative Fagskole viser frem et bilde hver. Utstillingen er verd et besøk! Utstillingen er utendørs. Du finner den ved å gå nesten helt opp til fløybanen, ta inn til venstre og se etter første åpne plass. På veggen der henger et variert utvalg av fotografier. Du finner også et av Amilcar Dos Santos, som jeg jo har skrevet om før. Ta deg en tur i solskinnet! Etterpå kan du gå til nermeste utested og da et glass av noe du liker!

Inger Hagerup

Jeg drev og ryddet her jeg pleier å sitte å skrive og kom over Inger Hagerups samlede dikt. Jeg ble sittende å lese litt i den, for hva gjør man ikke for å slippe å rydde en stund;-D. Hun har mange fine dype dikt. Jeg valgte meg ut noen som som jeg har lyst til å bringe videre. Dikt man kanskje ikke vanligvis forbinder med henne. Men kanskje vi må ha med et av de mest kjente først…

MAUREN

Liten?

Jeg?

Langtifra.

Jeg er akkurat stor nok.

Fyller meg selv helt

på langs og på tvers

fra øverst til nederst.

er du større enn deg selv kanskje?

**

ALT ER SÅ NÆR MEG

Alt er så nær meg
denne velsignede dag.
Svaberget ligger
åpent med rolige drag.
Havbrisen vugger
vennlig den duftende tang.
Alt er så nær meg
ennå en lykkelig gang.

Barndommens vekster
gror i hver fure og sprekk
med sine kjente
blide og rørende trekk.
Går her en liten
pike fremdeles hver kveld
og plukker blomster
og snakker høyt med seg selv?

Lenge var jorden
øde og himmelen tom.
Dypt i mitt hjerte
åpner seg rom etter rom.
Alt som er nær meg
gir meg et klarøyet svar.
Nå kan jeg rekke
hånden til henne jeg var.

**
VÅRKVELD I MARS
Rør ikke ved mitt hjerte i dag.
Våren har gjort det alt.
Bølger av gammelt nederlag
kysser det, hardt og salt.

Bølger av nederlag og savn.
– Trodde jeg det var borte?
Si ikke noe. Nevn ikke navn.
Våren har nettopp gjort det.

Noe har våknet. Det svir av seg selv
verre enn sult og tørst.
Rør ikke ved mitt hjerte i kveld.
Våren har vært her først.

**
TO TUNGER

To tunger har mitt hjerte
To viljer har mitt sinn
Jeg elsker deg bestandig
Og jeg blir aldri din

Dypt i det røde mørket
Fikk livet dobbelt form
Der kurrer det en due
Der hvisler det en orm

To tunger har mitt hjerte
Hør på det likevel
Bli hos meg og gå fra meg
Og frels meg fra meg selv

**
FEM MINUTTER
Lev vel! Nei ikke ennå. – Ser du der?
Vi har jo fem minutter. Sett deg her
i lyset – slik – ditt ansikt må jeg se
og øynene – og kjære du må le!
Jeg vil så gjerne huske nettopp det.

Nå ingen dumme triste ord.
Hysj, kjære, jeg bedrøvet? Ikke spor!
Det var en riktig fin kupe vi fant.
– Hør, vil du tenke litt på meg iblant?
Vi var så lykkelige – ikke sant?

Hvem tror du glemmer først? – Nei, ikke svar!
Se der har konduktøren vinket klar.
Vent litt! Det siste ordet må du si!
Ennå er ingen, ingenting forbi.
Først om et langt minutt er klokken ti.

Å alle ord jeg skulle sagt i kveld!
Går toget alt? Å, bli med likevel!
På gjen – nei, kjæreste, lev vel, lev vel!

**

VEPSEN

I stripet badedrakt
og ør av dødsforakt
flyr den med hevet spyd
midt i sin egen lyd.

Et ondt og giftig stikk
det korte øyeblikk
av salig raseri.
Og så er alt forbi.

Brev fra Dorris

Dette brevet fikk jeg på Mail fra Dorris. Det var jo ganske søtt;-P Både Gud og Massasje er med! Ble nesten fristet til å svare! Men bare nesten…….
Vil du ha adressen?

Hei Min kjære.
Hvordan gjør dere i dag og hvordan er alt borte sammen med helsen din? Jeg håper at du er i god stand av helse, jeg vil bruke denne anledningen til å introdusere meg til deg. Mitt navn er Miss Dorris Wilson. Jeg vet du kanskje overraske om hvordan jeg fikk din e-postadresse. det er Gud plan for oss. Jeg fikk mail i dag da jeg var bla søker etter en god venn. så jeg velger å droppe disse få linje med massasje til deg. vennligst Jeg vil gjerne at du skal kontakte meg direkte til min e-postadresse slik at jeg vil vise deg mail foto og fortelle deg alt om meg, og jeg vil også gjerne vite mer om deg. takk for din forståelse og jeg vil være håper å høre fra deg snart.
Hilsen Dorris.
———–
Hello My dear.
How are you doing today and how is everything over there together with your health? i hope that you are in good condition of health, i want to use this opportunity to introduce myself to you. My name is miss Dorris wilson. i know you maybe surprise on how i got your email address. it is God plan to us. i got your mail today when i was browsing searching for a good friend. so i decide to drop these few line of massage to you. please i will like you to contact me direct to my email address so that i will show you mail photo and tell you everything about me and i will also like to know more about you. thanks for your understand and i will be hoping to hear from you soon.
Yours Dorris.

Kvinner i spill og spillindustrien

Jeg er stolt av å være en «gamer», en «spillspiller». Av å være en «core gamer» (noen ganger til og med en «hardcore gamer»), en «casual gamer», en «progression gamer» og en «femal gamer». Jeg liker å spille og leke og det er en viktig del av livet mitt. Og jeg er kvinne. Det finnes mange av oss:kvinner og  jenter som spiller spill! Vi spiller alt mulig og vi liker forskjellige ting. Noen av oss spiller hver dag, noen av oss spiller av og til. Noen av oss spiller i timevis mens andre av oss liker spill som tar 1 minutt. Nyere undersøkelser gjort av Entertainment Software Association viser at flere og flere kvinner spiller. Vi utgjør nå 42 % av alle som sier de spiller. Her finner dere en kort gjennomgang av rapporten.

I går kveld spilte jeg World of Warcraft i et par timer med noen venner. Før jeg la meg spilte jeg Wordfeud og så la jeg kabal på iPaden til jeg så ordet Winner lyse over skjermen. Det er jo alltid godt å legge seg til å sove som en vinner;-) Da jeg våknet i morges la jeg litt kabal til jeg vant, før jeg sjekket mail, facebook og et par blogger. På en av bloggene The Ludologist, som skrives av spillforskeren Jesper Juul (ikke å forveksle med barneoppdrageren med samme navn). På bloggen hans var det en link til en artikkel som intresserte meg. Spillforskeren Gabriele T. Richard skriver om sin opplevelse av å være og spille jente i spill og forteller at hun ofte opplever det som hun hun spiller en mann i kvinnekropp. Det meste er tilpasset en mannlig identitet. Et lite funfact sidespor: Mange gutter spiller faktisk karakterer av det kvinnelige kjønn. Mange sier det er for at de vil ha noe pent å se på mens de spiller.
Det er litt kjipt for oss jenter at det som er regnet som jente spill er Barbie og slikt. Og at det finnes en stereotyp som sier at jenter spiller ikke dataspill. Men det er jo ikke sant.  Men så lenge spill-laging er drevet av, og rettet mot gutter og menn så vil det kanskje fortsette slik? En video som Film og Mediestudenter har laget om spillmakerlauget på vestlandet er det ikke EN jente (dere må trykke på videoen om spillmakerlauget). Det er rett og slett leit! Det finnes jo jenter som lager spill. Men alt for få fremdeles? Hvorfor er det slik???? Vi er jo så mange som spiller. Så hvorfor lager vi ikke spill? Og hvorfor er det så sterke stereotyp oppfatninger rundt spill? Mye av det er myter og lite realitet. Her finner dere en artikkel i BBC News som gir noen synspunkter på emnet. Men hva tror du er årsaken?????

Heldigvis finnes det jenter som ønsker å arbeide innen spillbransjen! En av de lyse lovende talentene er Lene Nævdal. Jeg anbefaler dere å følge med på bloggen hennes. Hun var faktisk også på Bergen Game Jam som ble nevnt i videoen. Der laget hun sammen med andre det lille spillet Dust Bunny. Ikke verst på så kort tid!

Nei nå er det på tide å gjøre det jeg skal: skrive oppgave om hvorvidt man kan leke med kvinnelig identitet som kvinnelig cyborg i spillet Star Wars: The old Republic. Jeg skal fordype meg i faglitteraturen og se om jeg finner noen svar.

Ha en forsatt god dag:-)

~Villeple- en wannabe solstråle;-)

 

Ps. Dette er meg i Star Wars:-) Jeg spiller En cyborg som heter Olga.

Filosofi på morgenen – om å være menneske

Man bør behandle andre som man ønsker å bli behandlet selv. Det er en god regel. Det er ikke alltid lett. Vi er tross alt bare mennesker og vi gjør mange feil. Men det er en god leveregel å behandle andre mennesker pent og være snill mot dem. Og be om unnskyldning hvis vi har gjort noe dumt. For vi vil jo gjerne at andre skal være snill med oss og tilgi oss når vi har gjort noe dumt. Men samtidig skal vi jo ikke være det man kaller «dumsnille». Eller skal vi det? Jeg vet faktisk ikke hva som er beste strategi for å ha et bra liv. For det vil vi jo gjerne alle ha.

For et par år siden tok jeg et dannelseskurs på Universitetet i Bergen. En av forelesningene var om evolusjon og biologiske strategier. Det var blitt forsket på dette med å dele resurser i en sosial gruppe av dyr. Å dele for eksempel mat var en fordel i en flokk fordi man da hadde større sjanse for å overleve når det var lite mat. Men det fantes alltid noen i en gruppe som ville ha av de andres mat, men ikke ville dele selv. For forskerne så det ut som om den strategien som var best i forhold til overlevelse var å dele med en fremmed, men hvis den andre ikke delte med deg så sluttet man å dele med den personen. Men hvis jeg husker riktig så var det de som etter et par tre ganger ikke ha delt med personen prøvde igjen. Det hendte da ikke sjelden at den som ikke hadde delt først gang nå begynte å dele og dette ga ennå bedre overlevelses mulighet. Man kan kanskje tilgivelse ikke er en dum strategi;-)

Jeg tror noe av det mest menneskelige man kan gjøre er å feile. Og det beste man kan gjøre med utover å å be om unnskyldning er å lære av det. Å gremmes eller skamme seg fører sjelden noe godt med seg. Uten å feile lærer vi ikke noe og vi stagnerer i våre liv. Min bror gikk på skole i USA for mange år siden, og vi fikk være med på graduation seremonien. Han som holdt hovedtalen snakket varmt om det å feile. At det var en viktig del av utdannelsen og at det ikke var et nederlag. Det burde vi hevde i vårt utdannelsesystem også!

Hvis vi aldri blir tilgitt når vi feiler så blir det så fryktelig farlig å feile. Og feile gjør vi uansett. Hvis andre da behandler oss dårlig så skjer det noe med oss. Vi blir såret, sinte og hevngjerrige og føler oss mindre og mindre. Sinte og hevngjerrige mennesker er ikke så morsomme å ha rundt seg. Med mindre man har en felles fiende som man kan samles om å hate. Hater man lenge nok og føler seg nok tråkket på kan man ende opp med å gjøre onde ting mot uskyldige mennesker. Det kan være deg….

Derfor mener jeg at det er viktig å ha et reflektert forhold til hvordan man skal behandle andre mennesker, også de som gjør feil. Bare gjennom å behandle andre mennesker med respekt, romslighet, omsorg og omtanke kan jeg gjøre min andel til å gjøre verden til et bedre sted å være.

I disse dager foregår rettsaken mot Anders Breivik. Norge som samfunn er opptatt av hvordan vi med verdighet skal takle de grusomme handlingene et menneske har utført. Men er vi like opptatt av hvordan vi skal takle med verdighet at en venn har feilet eller tabbet seg ut? Hva gjør du? Tilgir du, eller vender du din venn, nabo eller klassekamerat en kald skulder og nekter å forholde deg til han eller henne? Gjør henne usynlig? Eller viser den andre at det er ok å gjøre en feil, men at det ikke må skje en gang til? Hvordan ville du likt å bli behandlet? Har du tenkt igjennom det?

Nå mener jeg ikke at vi skal si til Anders Breivik at det han gjorde var en feil han ikke må gjøre en gang til. Han bør selvfølgelig straffe og holdes i forvaring etter det. Hvorvidt han er syk eller ikke vet ikke jeg. Men jeg er av den tro at et menneske som ender opp så hatefull og kald overfor andre mennesker ikke har hatt gode opplevelser med mennesker rundt seg. Derfor mener jeg at det viktigste jeg kan bidra med er å forsøke å være et romslig, inkluderende menneske som tilgir feil, og håpe på at andre er like generøs mot meg. For feilfri blir jeg aldri og jeg jeg kommer nok til å gjøre dumme ting igjen. Men forhåpentligvis gjør jeg bare hver feil en gang. Ikke alltid blir jeg tilgitt og ikke alltid finner jeg det lett å tilgi selv. men jeg bestemte meg for mange år siden at bitterhet, hevngjerrighet og sinne stort sett aldri gikk ut over det andre mennesket, bare utover meg selv. Så jeg la det bort. Det er ikke verd å bruke tid på. Og en ting til: Når vi snakker med vår venn som vi føler gjorde oss urett, eller var slem mot oss så viser det seg at de sjelden mente det slik. Vi lager våre egne fortolkninger basert på vår forhistorie og erfaringer, men vi må huske at det ikke alltid er den eneste sannheten.

Nå kan du som argument si at den andre er så dum at du ikke vil ha noe med henne å gjøre. Men da glemmer du at alle mennesker er en del av flokken, og at hvordan du behandler den ene påvirker alle de andre også. Du kan ikke behandle ett menneske dårlig og tro at det skjer isolert fra resten av samfunnet. Enhver handling har en konsekvens langt utover det som skjer med det ene mennesket. Se på hvor store konsekvenser hver av handlingene til Anders Breivik har. Eller la meg gå tilbake til evolusjonen og det å dele mat. Når du velger å ikke dele mat med andre flokken så deler ingen med deg den dagen du ikke har mat. Og det kan være den ene du ikke delte med som har mat akkurat den dagen du trengte det som mest.

Så: Man bør behandle ethvert annet menneske slik man ønsker å bli behandlet som menneske selv.

Takk for at du leste dette! Måtte du ha en strålende dag med mye glede:-)

PS. En stor bamseklem og en vakker solstråle til akkurat deg:-D

Talentfull fotograf:-D

Hvis noen er ute etter en ung og talentfull fotograf så anbefaler jeg varmt Amilcar dos Santos. Nylig vant han konkurransen Gamer.no la ut på Faccebook. De trengte fornyelse av profilsiden sin og ønsket et fotografi til det. Her er utdrag fra begrunnelsen for hvorfor Amilcar dos Santos vant:

Her har han på en meget lekker måte klart å oppsummere nesten tredve års spillhistorie, med innslag fra både den ikoniske Nintendo NES og nåtidens store farsott, Angry Birds.

Observante lesere kan legge merke til at ikke bare er de tre spillgigantene representert ved hver sin nåtidige konsoll, men også spilltitlene som vises frem spenner vidt – både Mass Effect og The Sims har fått en plass i bildet. Origiamifiguren fra det PlayStation 3-eksklusive Heavy Rain har også fått bli med, samt rørleggerbrødrene Mario og Luigi.

Sammensetningen er rett og slett visuelt sett mesterlig og innholdsmessig rett i blinken.

 

Også tidligere har han vunnet en konkurranse hos Gamer.no. Dengang lekte han seg med logoen deres.

Sjekk ut bloggen hans her: ADS photography Han er absolutt en fotograf å følge med!

Half real

For tiden leser jeg Jesper Juul Half Real. Det er en fagbok om videospill. I denne posten vil jeg legge inn noen linker om ting jeg leser som jeg trenger å vite litt mer om.

Johan Huizinga og Roger Callois er to som tidlig skrev viktige tekster om spill.
Dette er freidig stjålet fra Wikipedia:

Huizinga mente at dettte karaktriserte spill:

Characteristics of play
To set the scene of the play that he will unfold gradually, Huizinga identifies 5 characteristics that play must have:
Play is free, is in fact freedom.
Play is not “ordinary” or “real” life.
Play is distinct from “ordinary” life both as to locality and duration.
Play creates order, is order. Play demands order absolute and supreme.
Play is connected with no material interest, and no profit can be gained from it.[10]

Om hva Roger Callios mente:
Man, Play and Games is a 1961 book, and the seminal work of the French Sociologist Roger Caillois, a translation of Les jeux et les hommes (1958). It is an influential book on the sociology of play and games, or rather in Caillois’ terms sociology derived from play. Caillois sees many of the structures in society as elaborate forms of games and many behaviours as forms of play.
Caillois builds on the theories of Johan Huizinga and disputes many of them, adding a more comprehensive review of play forms. Caillois is critical of Huizinga’s over-emphasis on competition in play. He also notes the considerable difficulty in defining play, concluding that play is best described by six core characteristics. These are: that it is free, or not obligatory; that it is separate (from the routine of life) occupying its own time and space; that it is uncertain so that the results of play cannot be pre-determined and so that the player’s initiative is involved; that it is unproductive in that it creates no wealth and ends as it begins; that it is governed by rules that suspend ordinary laws and behaviours and that must be followed by players; and that it involves make-believe that confirms in players the existence of imagined realities that may be set against ‘real life’. This ‘escapist’ definition is open to later critique, for example in Sutton-Smith’s (1997) review of play the idea that individuals in a leisure-based Western culture are ‘free’ to play is questioned in light of an apparent obligation to spend leisure time ‘wisely’. Similarly, we might consider that play forms are subject to considerable social pressures and we might note the economic significance of leisure and media as forms of play. The result is that despite Caillois’ attempt at a thorough review, definitions of play remain open to negotiation.
Caillois argues that we may understand the complexity of games by referring to four play forms and two types of play. The four forms are:
Agon, or competition. E.g. Chess is an almost purely agon game.
Alea, or chance. E.g. Playing a slot machine is an almost purely alea game.
Mimicry, or mimesis, or role playing.
Ilinx (Greek for «whirlpool»), or vertigo, in the sense of altering perception. E.g. taking hallucinogens, riding roller coasters, children spinning until they fall down

Games and play combine these elements in various ways. Examples:
Poker features both alea, the random shuffling of cards, and agon, the strategic decisions of discarding cards and betting.
Collectible card games combine alea (the random shuffling of decks and the distribution of cards in booster packs), agon (competition with rules and strategies) and mimesis (cards refer to imaginary beings the player controls in a fictional world).
Dancing is an ilinx activity, which can be combined with mimesis to portray characters, or with agon in competitive dance.
Caillois also places forms of play on a continuum from ludus, structured activities with explicit rules (games), to paidia, unstructured and spontaneous activities (playfulness), although in human affairs the tendency is always to turn paidia into ludus, and that established rules are also subject to the pressures of paidia. It is this process of rule-forming and re-forming that may be used to account for the apparent instability of cultures.
Like Huizinga, Caillois sees a tendency for a corruption of the values of play in modern society as well as for play to be institutionalised in the structures of society. For example agon is seen as a cultural form in sports, in an institutional form as economic competition and as a corruption in violence and trickery; Alea is seen as a cultural form in lotteries and casinos, as an institutional form in the stock market and as a corruption in superstition and astrology; mimicry is seen as cultural form in carnivals and theatre, as institutional form in uniforms and ceremonies and as corruption in forms of alienation; and ilinx is seen as cultural form in climbing and skiing, as institutional form in professionals requiring control of vertigo and as corruption in drugs and alcoholism.

Om kvinner og teknologi

Jeg likte dette inlegget. Selv om jeg er medlem av geek girls;-P For noen dager siden fylte jeg et rundt år og bestemte meg for at fra nå av er jeg en Kvinne og ikke en jente. Kvinner kan gjøre veldig mye gøy som jenter egentlig ikke kan. Jeg er definitivt voksen og det er en god ting. Så dette innlegget syntes jeg passet ganske bra! Jeg er opptatt av teknologi og kvinner innen teknologi. Så jeg heier på alle jenter som synes teknologi er gøy! Også på dem som ikke vil si det høyt for ikke å virke ukvinnelig. Hva mener du?

Villeple

Da vi var i Skottland for noen uker siden og besøkte gode venner besøkte vi Fyvie slott. Det er faktisk et av de få slott jeg kunne tenkt meg å bodd i;-P Ved siden av slottet lå det en hage med nyttevekster. Deriblant flere villepletrær med masse epler på. De var søte små å røde å se på, men jeg torde ikke smake på et. De skal visst være beske og sure. Men riktig søte å se på var de;-)

Vekt og frukose

Nederst finner du et innlegg av Robert Lustig som jeg fant på Kostdoktoren.se

Jeg har veiet for mye store deler av mitt liv. Mesteparten av tiden har jeg fått høre at det var fordi jeg ikke hadde viljestyrke, at jeg var lat eller at jeg spiste alt for mye. For meg er det en lettelse å forstå de biokjemiske mekanismene i hjernen som gjør at kroppen min virker som den gjør. I innlegget hans er kanskje litt vanskelig å forstå all biokjemien, men du kan godt forstå hva han formidler uten å forstå biokjemien;-P

Konklusjonen hans er at hvis du holder insulinnivået ditt lavt vil du gå ned i vekt, ikke være sulten og føle deg både bedre psykisk og fysisk. Du vil føle at du har mer energi og ønske å bevege deg mer. Det hele forklares ut fra forskning og biokjemi. Han har mange gode eksempler fra forskning. Du får se og bedømme selv. Jeg har nå over tid gått ned 41 kilo på å spise lavkarbo. Jeg pleier å si at jeg savner brød og frukt. Etter å ha sett dette innlegget er jeg ikke sikker på om jeg kommer til å savne frukt mer;-P Fremdeles har jeg mange kilo å fjerne før jeg er helt meg selv;-) Men kunnskap som gjør at jeg ikke føler at jeg er et dårlig menneske fordi jeg veier for mye hjelper på å holde fokus på det som er viktig. Innvendig er jeg den samme uansett. Noe av det mest skremmende syntes jeg var at det er en sammenheng mellom insulinnivå og hvordan du føler deg. Spiser du noe søtt og får høyere insulin føler du deg mindre bra psykisk. Det er jo oftest det motsatte av hva som forklares ved trøstespising.

Videoen varer en stund, så finn deg en kopp te eller kaffe (Koffein bedrer humøret sier han) og se videoen og lær noe nytt! Kanskje det til og med vil fjerne noen fordommer om overvekt;-)

«The trouble with fructose: A Darwinian perspective» by Robert Lustig, MD from Ancestry on Vimeo.

Walaker galleri

I helgen var jeg hos min mor for å hjelpe henne med å holde selskap for sine venninder. Jeg reiste sammen med min svigerinne. Siden vi begge er glade i kunst dro vi innom Walaker galleri 300 for å se på utstillingen deres. Wallaker galleri ligger ved hotellet ved sammen navn i den lille bygden Solvorn. Solvorn er et skjarmerende sted med pitoreske små hvite hus klemt mellom en vakker fjord og majestetiske fjell. Rundt hotellet ligger en fin hage der man kan drikke kaffe eller bare spasere litt rundt og nyte utsiktene:-)

Utsillingen denne gang rommet flere keramikere og billedkunstnere. Mest kjent er nok Nico Wideberg, som stilte ut skulpturer og malerier/ grafikk. Jeg skulle gjerne hatt en av de skulpturene! Men 70.000 er litt for mye for min lommebok…..

Ellers elsker jeg keramikkfigurene til Karin Øfstedal. Frodige dronninger og konger! Smakebiter fra kunstnerene finner dere her:-)

Ellers anbefaler jeg en tur på Bergen Bibliotek i kveld klokken 19.30. Da er det opplesning av Elektronisk litteratur fra The Electronic Literature Collection 2 . Sikkert et nytt bekjenskap for de aller fleste!

Jeg har fått iPad:-)

Dette er en post skrevet på bursdagspresangen min til meg selv! Utrolig stas! Masse å utforske! Passet bra siden jeg er forkjølet fremdeles. Har holdt meg i ro. Men i morgen later jeg som jeg er frisk uansett! Tar meg en tur til byen og spiser lunch med venninder.

Facade

Facade er et artig men underlig spill der du er på besøk hos noen gamle venner, Trip og Grace, og havner midt i en ekteskapskrangel. Du snakker med dem og historien utvikler seg forskjellig avhengig av hva du gjør og sier.

Her er en liten video av noen som har spilt. Og en liten artig variant laget av læreren min.

Om stygt og pent..

På fredag hadde jeg eksamen i et artig men krevende fag -FF201 Fysiologiske prosesser i persepsjon av form og farge. Jeg er veldig glad jeg er ferdig med den eksamenen for den stresset meg ganske mye.
Faget omhandler hvordan vi rent biologisk/fysisk ser kunst. Faget ga en grunnleggende innføring i hvordan synsoppfattelsen fungerer og hvordan kunstnere bruker dette til å skape optiske illusjoner i bilder. En av de tingene som ble behandlet var hvilke hjerneområder som ble aktivert når vi ser på noe vi synes er vakkert eller stygt. Når vi ser på noe som vi oppfatter som stygt aktiviseres områder som også er assosiert med bevegelse. Når vi ser på noe vi synes er vakkert aktiveres blant andre områder som har med nytelse og belønning. Kan vi trekke ut fra dette at når vi ser npe stygt så vil vi bevege oss bort fra det og når vi ser noe pent nyter vi det og ser det som en belønning. Det er ikke helt usasynlig. Derfor kan det være lurt at de som lager nettsider lager noe vakkert som folk synes er pent. For hvis nettsiden er stygg klikker de seg raskt bort fra den….
Eller hva tror du?

Dette innlegget er også publisert på den andre bloggen min sosialemedia.wordpress.com

Gøy med Geocaching!

I går var jeg på geocaching tur sammen med geek girls. Utrolig morsomt! Vi fant to stykker!

Geocaching er «skattejakt» med GPS. Gjemt rundt i terrenget ligger det mange små bokser gjemt. Det eneste du får vite er koordinatene de er gjemt på. Her kan du se et liste over de som ligger i Bergen. Når du er på stedet må du selv leter etter hvor «skatten» er gjemt. Når du finner boksen vil det være en loggbok i den der du kan skrive dato og navnet ditt. I noen er det å en liten skatt som du kan ta. Men så må du selv legge i en liten skatt og gjemme boksen på samme sted så en annen kan finne den. Når du finner og gjemmer boksen må du være forsiktig så ingen ser det. Både fordi boksen da kan bli stjålet. Og fordi andre kan være ute å lete etter samme, og man vil jo ikke ødelegge letegleden!

Hvis du har lyst til å prøve er alt du trenger av utstyr en GPS av noe slag. Selv lastet jeg ned en apps til Iphone som gjorde det mye lettere å finne frem til cacher i området der du er. Den brukte GPS funksjonen til telefonen til å vise meg hvor jeg skulle gå. Så går du på nettsiden til http://www.geocaching.com/ og finner koordinatene til cacher der du skal. Så er det bare å legge i vei:-)

Dette er en hobby det er morsomt å drive med når man er på reise eller en fin måte å få barna med ut på tur. På søndag skal vårt nye letelag, the D cult girls, ute å lete etter flere. Skal du?

Gøy med Guild venner!

Jeg ligger etter med skolearbeidet for tiden. Grunnen er at jeg i helgen var på Real Life Guild Meeting med de jeg spiller World Of Warcraft med. Man kan jo også se det som en studietur i virkningen av deltagelse i sosiale media;-)

Det var en travel og utrolig hyggelig helg sammen med venner fra 5 forskjellige land. Jeg hadde bare truffet to av dem fra før, men det var som om vi alltid hadde vært bestevenner. Praten gikk livlig og vi hadde det kjempegøy! Blandt oss som er i vår andre ungdom tror jeg det ikke er så mange som forstår verdien av spill som sosial media arena.

Det er heller ikke mange av oss som vet hvordan det er å spille et online spill som ikke er tetris, diamonds eller bubbels…. For meg er det veldig givende. Jeg har blitt kjent med utrolig flotte mennesker jeg aldri ellers hadde kjent og som jeg, etter samfunnets restriksjoner, ikke egentlig kan være bestevenner med. Og jeg har det utrolig gøy med spillet og med de jeg spiller sammen med. Å møte dem i virkeligheten forsterker båndene og gjør det ennå mer morsomt å spille med dem.

Tiden jeg før brukte til å kjede meg foran tv blir nå brukt i sosialt samspill med andre. Latteren sitter løst! Kan det være bedre?

…med følge…

Stikkord

I går ble jeg invitert i 50 års dag. Eller ble jeg det? Advokatmannen ble invitert av en kollega og invitasjonen var til han med følge. Så hva betyr egentlig det? Kan han ta med seg hvem som helst? Og bør jeg bli litt fornærmet? Mannen som inviterer har vi kjent i mange år. Vi har hatt barn i samme klasse i 7 år. Så vi har truffet både han og konen mange ganger opp i gjennom årene. Så å bli invitert som følge føles igrunnen ikke særlig hyggelig. Jeg ble rett og slett litt irritert.

Men hvorfor inviterer han med følge? Er det det at han følger så dårlig med at han ikke husker hva jeg heter? Tips… telefonkatalogen…. Eller kanskje det at han ikke hadde tid til å bry seg om hvem kollegene bor med. Eller blir alle invitert med følge slik at de som vil kan bringe elskerinnen istedet?

Men tilbake til hvem man kan ta med som følge. Kan man ta med hvem som helst? Kan man ta med en man traff på bussen? Eller en som trengte å komme ut en tur? Burde vi lodde ut plassen, evnt selge følgeplassen dyrt på QXL?? Eller kanskje ta med en fattig student som kunne få et godt måltid og litt gratis drikke?

Hva synes du??

My termpaper on Facebook

Facebook – a social callenge

Term paper Dikult 206

Spring 2010

Department of
Linguistic, Literary and Aesthetic studies

University of Bergen

Table of contents

Preface

In my study of Facebook I have chosen to be a participating observer and use my own and my Facebook friend´s Facebook profile and communication as research examples. I will make the example givers anonymous to keep their privacy. I think that to fully experience the aspects of being a user of Facebook one benefits from participating. On the other side this will also be limiting. This is sought compensated trough relating the experiences to relevant research on the field.

1. Introduction

The social network site Facebook.com attracts new users every day and is developing to be the most powerful social network site in the world with over 400 million active users (Facebook, 2010a). Not only do new people sign up each day, but also companies and official institutions are now showing their “face” at Facebook. There are many functions merged together on the Facebook website and that gives possibilities for many types of interactions between users. Trough these interactions people’s lives is affected. In this paper I will look closer into how the use of this social network touch the user’s lives and discuss the main social challenges people meet using Facebook.

2. Young people lead the way

A while ago I was at Bergen Airport to pick up some relatives who was flying in from New York via Amsterdam. With me was my 6-year-old son. We waited for a long time, but they did not show up. I knew they did not have a international mobile phone so they could not phone me or I them. I had no way to reach them.

The airline would not give me any information. I called everyone else in the family and during one of the conversations I said that I had checked my email and phone for messages, but there were none. At that point my 6 year old said: ”and you have checked Facebook too, haven’t you mom?”. I replied yes, but I did not do it. I thought that it was a stupid idea and a product of his new love for Facebook (facebook.com). My older kids had just the week before made a Facebook profile for their brother and he just loved talking to his friends and his family there. Even if there is an age limit on Facebook it is easily fooled.

I went back to the airport after 2 hours to meet the next flight from Amstedam. After 4 hours of waiting we got hold of another relative who works in a travel agency. Trough her channels she found out that the airplane from New York had to do an emergency landing at Halifax in Canada due to problems with an engine. But the relative could also tell us that the people I was waiting for had posted everything on Facebook.

They had been online in the airport in Halifax and since they had forgot to bring phone numbers and email addresses they had come up with the idea to use Facebook. So had I followed my 6-year-old´s advice I would have known at once what had happened. When they finally arrived in Amsterdam they also got online and we talked through Facebook. They could tell me witch flight they were coming with and be happy to know that I would be at the airport in Bergen to meet them.

This story is an example of how one should always listen to young people. But it is also an example of how easy and powerful it is to communicate trough Facebook. As long as you have an Internet connection and some sort of computer you can log on to Facebook and post content anywhere. To find the information it only requires that the receiver also log on to Facebook.

3. How does Facebook work?

To understand why Facebook is a powerful communication platform we have to understand how it works. Facebook is a web based service that offers the users a facility to create a public profile, and through this communicate and link with other users of the website and make these relationships visible to other people (Boyd & Ellison, 2007). The relation and communication between the users and how it is visualized is the main core of the network site (Boyd & Ellison, 2007).

3.1 How to be a user of Facebook

To be able to communicate on Facebook you have to sign up for a profile page (Facebook 2010a). On this profile page you can choose what information you want to show. There is a place for a profile picture and room for information about subjects like gender, birthday, relatives, were you live, what you believe in etc. You can also write something about yourself and list your interests.

The next you have to do is to find users to have a relationship with. To befriend another user on Facebook, both users have to accept the relationship. When you have a friend you can start communicating with him or her. Communication can be performed trough text, videos, pictures, applications and links both as public and private messages. One can also be fan of fan sites and member of different groups or events. Your profile page will show a list of your friends and groups and fan sites you like. The main area of the profile page will show what Facebook calls “The wall”. Here you can post information, and your friends can post information here to. Your profile page is therefore not only created of you, but you have the power to delete anything other people write there. Who your profile page is viewable for will depend on how you set up your privacy settings. This is discussed in chapter 5.4.

There is also a chat function were you can chat with your online Facebook friends.

3.2 Friends on Facebook

A facebook friend is not a friend in the common meaning of the word. It is connections and can be of any degree of closeness to the user. My facebook friends cover a lot of different social groups in my life and ranges from 6 year to 72 year old. They are internationally spread. Tabel 1 shows the various groups that is represented as my facebook friends today. Most of them I already know one way or another from before. That consists well with what research on the field has revealed. Users of Facebook is most interested in keeping in touch with the people they already know (Joinson, 2008) and it is therefore likely that they most often links with other users who they know from before or has relation to in real life.

Tabel 1. Different social groups represented on my Facebook friends-list.
Family Friends Acquaintances
Husband Old schoolmates Friends of my children
Children Fellow students Friends of friends
Mother Teachers Fellow choir singers
Father World of Warcraft friends Neighbours
Cousins Twitter friends Earlier Neighbours
Stepmother Best friends Hairdresser
Aunt and Uncles Distant friends Childhood nanny
Nieces and Nephews Old friends
Distant relatives Children of my friends
Old boyfriend

4. Facebook as a social arena

In her book Life on the screen, Sherry Turkle (1995, p. 233) talks about how Internet gives us new meeting places ”were members of a community can gather for the pleasure of easy company, conversation, and a sense of belonging”. She shows how many people can enhance their life trough participating in Virtual Realities.

One of my friends told me how she uses Facebook: In the evening, when I am tired but not yet ready to go to bed I make me a cup of tea and spend an hour reading and communicating on Facebook. There are always someone to chat with and its nice and cosy.” She gets the same feeling of belonging, conversation and company as she would have got going to a pub or a meeting space. But she is still in her own living room.

My mother sometimes tells me about how society was when she was a child. She grew up on a street in a suburb of Bergen. Everything happened in the street. There were shops, hairdresser and they were important meetingpoints. Here one met, chatted and got the last news about friends and neighbours. These meetingpoints are mainly gone. In how my friend uses Facebook one can wonder if not Facebook can fulfil some of the functions the old meeting points used to have. On Facebook one can meet online, talk and get the last news. Clay Shirky claims in his book “Here comes everybody” (2008) that to be social is one of humans core capabilities. And Facebook is all a bout being social and manage ones social capital (Ellison et. al. 2007). Students who used Facebook benefited also psychological, especially those with low self-esteem. Facebook can be seen as a platform where the user can take care of ones pre-existing social capital of relationships were communication with other users is a requirement for successful outcome.

While Facebook is mainly taking care of the friendships you already have from the real world life there is a possibility to meet new people trough groups. This has a possibility to be rewarding for the user. A survey done by McKenna et al. (2002) showed that the friendships that were formed first via the Internet was stabile and taken further in to real life. They found that two things caused this. It was easier to show ones «true self» online because many of those social input hinders did not seem to exist on the Internet. The second was that it was easier to find like-minded. Those who were most open about themselves had the most success in friendship formation. In laboratory experiments McKenna et al. (2002) found that the group that met each other online first liked each other better when they met in real life compared to the group where the first meeting was in real life. The researchers further claimed that Internet communications have positive qualities that communication in real world do not have. This may be part of the reason why social networking media is becoming very popular.

On the other hand Turkle (1995, p. 236) warns us that this kind of setting, were we substitute face to face relationships with internet mediated relationship can distort our understanding of the real world. We can begin to feel that the Internet relationships are more real than real life relationships.

Another important difference is that it is difficult to know whether you reach the recipient of the communication or not. We can be led to believe that if we do not receive a response to an opinion it has not been read. This is wrong. One reason to participate in social media is to monitor the other’s activity (McKenna et al., 2002). A user may well read everything you write without giving any response (Hewit & Forte, 2006).

5. Sosial challenges using Facebook

According to Shirky (2008) changes in the way we communicate also changes the society. Using Facebook as a new social arena and communicating channel therefore will affect the society. And as Shirky (2008) says:

”The tools that society uses to create and maintain itself are as sentral to human life as a hive to bee life. Though the hive is not a part of any individual bee, it is part of the colony, both shaped by and shaping the lives of its inhabitants. The hive is a social device, a piece of bee information technology that provides a platform, literally, for the communication and coordination that keeps the colony viable. Individual bees can’t be understood separately from the colony or from their shared, co-created environment. So it is with human networks; bees make hives, we make mobile phones.”

The story about my relatives using Facebook to communicate during their problematic journey to Norway showed that Facebook is equally good as a mobile phone in communicating information. Facebook can even be more effective than the mobile phone since the information can be spread to very many people at the same time. One can therefore argue that the wide spread use of Facebook will affect society and social practice. We will now look into some of these possible effects.

5.1 Presenting one self on Facebook

When I created my profile page on Facebook I naturally chose a picture I thought were flattering. Of course I did not list my not so flattering characteristics. But is it possible to narrate an identity on Facebook that is far form your real identity?

The identity one present on Facebook will be created different from the one presented off line, mainly due to the lack of body (Zhao et. al. 2008). Zhao et al. (2008) claim that people present their ideal self on Facebook. This might not bear any importance. Back et al. (2009) showed that the profile pages gave real life like impressions of the self of the user. There were no signs of self-idealizing. This was consistent with what Vazire & Gosling observed in 2004. They found that people do get a precise and reasonably correct impression of a person´s personality when viewing their personal website. There is no reason that this should not also apply to Facebook profile pages.

This may be due to the fact that users of Facebook for the most part state their identity implicitly instead of presenting it explicitly (Zhao et al., 2008). This means that the users show their identity trough their interests, pictures, links, fan sites and who their friends are (Liu, 2007). These expressions are important signals to other users about your identity (Liu, 2007). This is maybe also more difficult to narrate over time than explicit content.

But experimenting with ones identity can also be benefiting. Valkenburg & Peter (2009) found that lonely adolescence between 10 and 17 years old improved psychologicaly when experimenting with their identity on net. This did notaffect their self concept unity.

5.2 Callenges in communication on Facebook

What information that is social acceptable and popular to publish are governed by both formal and informal rules and limits. The formal structures are the same for all users of the Facebook network and are listed at “ Statement of rights and responsibilities” (Facebook, 2010b). But the informal rules are governed by what the individual user at any time perceives as a collective consensus. We have social rules for how we behave in different social contexts such as work, friendship circles and family life. Knowledge of these rules is necessary for us to create good relationships with our colleagues, friends and family and as a consequence we behave differently in different social settings. Similarly, we will be able to communicate differently with our relations in the various social networks we participate in.

But common to all communications with other users in social networking sites is the desire mutual communication and response. This could be highly motivating for what the user is going to publish. Ferguson (2001) describes how today’s society favours the sharing of emotions and intimacy in relationships. In today’s reflexive modern society, Ferguson claims, we have to create our lives and our identity through our choices and our communication with other`s. This includes a risk for the individual to fail. This failure can have major consequences. This can also apply to communication via social networking sites. As we have seen the way we communicate creates an implicit image of our identity for others to see. According to Ferguson (2001) communication today will require a sharing of emotions and intimacy. User communication on Facebook or Twitter, therefore, involves a risk for the user of revolving emotions and intimate information with a possible result as not being liked or respected.

This is also connected to the risk of being emotionally exploited or harassed on social networks. This is also called cyber-bullying or cyber-harassment (Smith et al., 2008). One of the most devastating cases is the suicide of Megan Meier (Ruedy, 2008). The 13-year Megan was a user of the social network site Myspace, which has many of the same functions as Facebook. She communicated with a 16 year old boy called Josh there and this communication finally led to her committing suicide. Megan had developed emotionally positive connective communication with Josh, but the days before the suicide Josh had started sending messages like “The world would be a better place without you”. She already suffered from depressions but it is regarded that the communication with Josh pushed her over the edge. Later it was revealed that Josh was an online factionary alias created by a 47 year neighbour and her employee. Josh was created so the 47 year old could find out how Megan felt about her daughter.

This case led to a wide discussion over the laws connected to bullying and harassment on the net (Ruedy, 2008). The creators of Josh had done nothing illegal. But the case had consequences for them. Angry people used Internet too find out who they were and posted full names on the net so everybody knew who they were.

Bullying and harassment are old problems but social network sites have some traits that make it very easy to use for these kinds of activities. One of these is that it is so quick and easy to post messages, but the other is that people seems to easier share emotionally content on the net than in real life contexts (Ruedy, 2008; McKenna, 2009).

The survey done by McKenna et al. (2002) showed that people that revealed emotional content benefited from it by easier connected friendships. The desire to achieve response or popularity may therefore lead the user to try to convey more intimacy than that person would do in an offline setting. It’s been shown that people have a tendency to more easily speak about emotions and difficult topics online than offline (McKenna et al., 2002). But the user do not know for sure how such intimate revelations are perceived by other users until after they are communicated. The probable success of the revelation can only be estimated before it is communicated by having a well-developed knowledge of the social rules of participation in social networking sites. Social intelligence and consciousness are thus even more necessary for communication on the Internet than in other social contexts. Especially because a statement made on a social network site quickly can be spread to very many people, which quickly can spread it further to their networks.

In his book Here comes everybody, Clay Shirky (2008) gives a good example of the power in social networking. A girl forgot her telephone in a cab in New York. Instead of returning the phone to the owner the cabdriver gave the phone to his sister. The owner of the phone found, with help of the network company a way to ask the beholder of the phone to have it back. She refused. A friend of the owner decided to help her. He made a blog were he wrote about the missing phone and what they knew about the girl who had it. He then used his networks to spread links to the blog. People got engaged by the story and started helping him. After a few days they knew the name and address of the girl, had pictures of her living space, her Myspace page etc. In the end the police, after pressure, arrested the girl and the phone owner got her phone back. This could not have happened without Internet and social networks.

The story does also illustrate one of the ethical aspects of social network. Through the use of social networks the social consequences for the sister who did not want to give the phone back to the owner was very tough. A lot of people found it acceptable to engage themselves in her behaviour and to condemn her directly in a way that would be unacceptable in other social settings. If you listen to a conversation between strangers on the bus you know it is not social acceptable if you engage in the conversation. On social networks you are invited to take part in any personal discussion.

Another common risk is the communication style of social networking sites. On Facebook and Twitter the communication often is expected to be more informal, personal and fun than in many other contexts. Especially in public affairs, this can be risky. In the workplace or in political contexts, such informal statements can provide undesirable consequences for the user. There have been several cases lately where remarks on Twitter or Facebook have had major consequences for the person who uttered them. A search on google for people who lost their jobs over a remark on Facebook yealds a lot of results like Ashley Johnson, who lost her job over one Facebook remark (Frazier, 2010). She worked as a waiter at a Pizza restaurant. After a long night she complained on her facebook about the guests, posting this remark: «Thanks for eating at Brixx, you cheap piece of —- camper». The next day her boss called and fired her. This is a good example of how the borders between what is regarded as private and public remarks and information is blending on Internet.

Similarly, one can imagine funny comments between two colleagues. The next day the comments are displayed on the front page of the local paper. Had the conversation occurred in during lunch break in a real world setting most likely it would not have had any consequences.

Other examples are pictures on Facebook that have been used to reveal the use of alcohol where this was illegal and to reveal insurance fraud (Masnick, 2009). Facebook comments may be used in court cases to create an image of foul play. In retrospect, an innocent comment can look completely different than it did the moment it was pronounced. One can also imagine situations where a user can be manipulated to give a statement that is intended to be used as evidence in a later context.

Many companies therefore introduce policies for their employees using social media. For companies who rely on keeping a good relation to the consumers, employees that are talking bad about the company can be damaging.

Yet another risk is that information may be spread very wide and uncontrolled by what is called viral spread of information. The story of Kate’s party hoax is a good example. (Ramadge, 2010) A man named David Thorne created an event on Facebook for the birthday party of a lady called “Kate Miller”. It seemed that this event was by mistake made open to everyone. Thorne pretended to have come across the event by accident and sent a link to his Twitter followers asking them to attend for fun. More than 60 000 people attended the event on facebook. In addition a lot of spinoff groups was created – for instance a group for the people who would help cleaning after Kate’s party.

Thorne is quoted to have said:

“It is important, regardless of individual privacy settings, to treat all information that you include on these social networking sites as completely public and include personal information appropriately”.

5.3 Different social environments at the same place

A network on a social network site like Facebook can include people from many of our real world social environments. In our daily lives, the majority of us participate in a lot of different social settings. We are in a family, we are at work or go to school, we often have several different groups of friends, we have neighbours, etc. In each of these social setting, we behave according to different norms and rules, and we put on our different «faces». As my list of friends showed all of these social context comes together to one on Facebook.

What the user is telling his girlfriend, he does not necessarily tell his mother. And what we say in a context, we can ask «to be between us.» It can be told to others. But on Facebook it can be redistributed with a push on a button there and then.

When all the social groups or context we participate is together in the same forum everybody can read all our postings . What he is writing on the wall to his girlfriend, his mother, the boss, neighbour or colleague might read. So sites like Facebook forces us to relate to all social groups in our life the same way. We cannot behave and talk differently to our mother and our friends. Mom might be friends with your friends on Facebook and see the party pictures posted of you by them. And even if you to a certain extent can control, via privacy settings, who can read or see what information about you, you cannot totally control the information flow.

One of my Facebook friends, a girl of 12 years one day was very upset. She had posted a link to a video of a pop singer she liked. Her Grandma had commented this in a way that the 12 year old felt very embarrassing. All the friends in her school class read the wall posting. Also those who liked to tease her. Thus, Grandma’s attempts at a funny comment ended up as a source of bullying for the grandchild. Had the statement arrived in the private room it would have ended there and not had the same consequences. So the use of social site can make the granddaughter the big laugh of the class.

Not only do we get all our social groups in one place on Facebook, but many feel they can not turn down friends request on Facebook. Examples are teachers who receive requests from their students. People you really do not want to have social contact with, or wish to have access to information about one’s daily life. There are ways to group users that makes it possible to limit their access, but this may also feel rude. So you let them be there and after some time forgetting that they are there, and regret it the day you say something they should not have known.

5.4 Privacy on Facebook

During the years Facebook has changed the possibilities to limit the people who can view the content of your profile page trough privacy settings (Opsahl, 2010). From being a very restricted network it has made the users communications more and more open. Today it is complicated to set up privacy, and some information it is not possible to keep private (Opsahl, 2010 Facebook, 2010c). Information about name, profile photo, list of friends and fan-sites are public information and can only be restricted by not being visible for search engines. Also using applications will reveal information about you to third part companies (Opsahl, 2010). Although one can restrict the visibility of ones private content it is a good rule that Thorne gave (Ramadge, 2010) to regard all information you put on your Facebook account as potential public information.

Discussions about and implications of privacy setting possibilities on Facebook is a to wide-ranging field and is to extensive to be examined here.

6. Conclusion

Facebook has become a common and well suited channel for communication. The usage of Facebook is a good tool for maintaining one’s social capital, networks and nurturing friendships. Being a user of social networks can be very positive. It may also be used to make new acquaintances. Online friendships are formed easier then in real world and are stable and long-lasting.

But the use of such media lead to increased risk for the user, when the user, or others in his network, publishes information about him. Cyber-bullying and harassment is easily done and spread at social networks. The possible viral spread of information on the net is enhancing the risk factors.

This risk may be limited if the user has a good understanding of the formal and informal rules and limits that apply to social network sites. The user must be aware of the consequences different types of information might have both private and in public. The limits of what is regarded private and public are blurred on Internet.

The same applies to companies present on social network sites. Employees writings about the company can be damaging or promoting for the company.

Although the user, by means of technical solutions, to a certain extent may limit access to his online profiles, this limitation will never be complete.

It is still to early to tell how usage of Facebook as a communication channel will lead to changes in Society. It is important that we engage in and monitor these changes to limit the negative effects.

7. Bibliography

Back, M D., Stopfer, J. M.,Vazire S., Gaddis, S., Schmukle, S. C., Egloff, B. & Gosling S. D. ( 2010). Facebook profiles reflect actual personality not self-idealization Psychological Science March 2010 21. p. 372-374.

Boyd, D. M. & Ellison, N. B. (2007). Social
network sites: Definition, history, and scholarship. Journal of Computer-Mediated Communication, 13:1, article 11. Available from: http://jcmc.indiana.edu/vol13/issue1/boyd.ellison.html (Accessed June 7. 2009)

Ellison, N. B., Steinfield, C., & Lampe, C. (2007). The benefits of Facebook «friends:» Social capital and college students’ use of online social network sites. Journal of Computer-Mediated Communication, 12:4 , article 1. Available from: http://jcmc.indiana.edu/vol12/issue4/ellison.html (Accessed June 7. 2009)

Facebook. (2010a). Welcome to Facebook http://www.facebook.com (Accessed June 7. 2009)

Facebook. (2010b). Statement of Rights and Responsibilities
Available from: http://www.facebook.com/#!/terms.php?ref=pf (Accessed June 7. 2009)

Facebook. (2010c) Privacy. Available from: http://www.facebook.com/#!/privacy/explanation.php (Accessed June 7. 2009)

Ferguson, H. (2001). Social work, individualization and life politics. British Journal of Social Work 31, p. 41-55

Frazier, E. (2010). Facebook post costs waitress her job. charlotteobserver.com.
Available from: http://www.charlotteobserver.com/2010/05/17/1440447/facebook-post-costs-waitress-her.html (Accessed June 7. 2009)

Hewitt, A., & Forte, A. (2006). Crossing boundaries: Identity management and student/faculty relationships on the Facebook. Paper presented at CSCW, Banff, Alberta, Canada.

Joinson, A. N. (2008). Looking at, looking up or keeping up with people?: motives and use of Facebook. In Proceeding of the Twenty-Sixth Annual SIGCHI Conference on Human Factors in Computing Systems (Florence, Italy, April 05 – 10, 2008). Available from: http://doi.acm.org/10.1145/1357054.1357213 (Accessed June 7. 2009)

Liu, H. (2007). Social network profiles as taste performances. Journal of Computer-Mediated Communication, 13:1, article 13. Available from: http://jcmc.indiana.edu/vol13/issue1/liu.html (Accessed June 7. 2009)

Masnick, M. (2009). Facebook Photos Coming Back To Haunt Users In Surprising Ways Teckdirt.com Available from: http://www.techdirt.com/articles/20091125/1253147091.shtml (Accessed June 7. 2009)

McKenna, K.Y.A., Green, A.S., Gleason, M.E.J. (2002). Relationship Formation on the Internet: What’s the Big Attraction? Journal of Social Issues, Vol. 58, No. 1 pp 9- Shirky, C. (2008). Here comes everybody. The power of organizing without organizations. Penguin press.

Opsahl, K. (2010). Facebook’s Eroding Privacy Policy: A Timeline
Commentary. Electronic Frontier Foundation Available from: http://www.eff.org/about/contact (Accessed June 7. 2009)

Ramadge, A. (2010). Kate’s Party hoax takes aim at Facebook privacy. News.com.au Available from: http://www.news.com.au/technology/kates-party-prank-takes-aim-at-facebook-privacy/story-e6frfro0-1225858792605 (Accessed June 7. 2009)

Ruedy, M. (2008). Repercussions of a Myspace teen suicide: Should anti-cyberbullying laws be created? North Carolina Journal of law & technology 9:2.

Shirky, C. (2008). Here Comes Everybody: The Power of Organizing Without Organizations. Penguine Press 2. Ed. New York.

Smith, P.K., Mahdavi, J., Carvalho, M., Fisher, S., Russell, S & Tippett, N. (2008.) Cyberbullying: its nature and impact in secondary school pupils. Journal of Child Psychology and Psychiatry 49:4, p. 376–385

Turkle, S. (1995). Life on the screen. Simon & Schuster paperbacks. New York.

Valkenburg, P. M., & Peter, J. (2009). Social consequences of the internet for adolescents: A decade of research. Current Directions in Psychological Science, 18, p.1-5.

Vazire, S., & Gosling, S. D. (2004). E-perceptions: Personality impressions based on personal websites. Journal of Personality and Social Psychology, 87, p.123-132.

Website-monitoring.com (2010). Facebook facts and figures history statistics Available from: http://www.website-monitoring.com/blog/2010/03/17/facebook-facts-and-figures-history-statistics/ (Accessed June 7. 2009)

Zhao, S., Grasmuck, S. & Martin, J. (2008). Identity construction on Facebook: Digital empowerment in anchored relationships. In: Computers in human behavior, Tennyson, R.D., Kirchner, P. & Wu, J. (Ed.) p. 1816-1836

My girls

It felt like someone had raped my girls. My mighty, strong and beautiful girls who fight bad guys and monsters with pride every day. They stood there quiet, nearly naked by the mailbox. Their skin was so white and made them look so vulnerable and lonesome. All their things were gone. Thieves had cleaned them out thoroughly. Nearly nothing was left. The result of months of hard work was stolen. I felt so bad for them. And for me. Because they were my girls and I should have kept them safe. They fight for me nearly everyday and bring me so much pleasure and happiness. So it felt that the thieves had not only stolen my girl’s possessions, but a part of my life to.

I was lucky; I have great friends who understood that something was not right with my girls. They had taken care of things and my girls stolen properties was returned to them by the mail. While I helped them get their clothes and equipment on again and restored them to their former pride, I felt both happy and sad. Sad because my account was hacked and happy that my friends help had brought everything back before I even knew I was hacked.

I spent two hours being happy, stressed and sad at the same time, sorting out all my characters things. Time I should have spent with my Family in an Italian restaurant in Brussels. Instead I was alone in a hotel room spending time with my girls and talking with my guild mates.

I guess you wonder what happened. I play the game World of Warcaft. It is a passion. My girls are my characters that I play in the game. They have equipments and possessions that have taken months of work to get. And now my account was hacked and the hackers stole everything from all my characters. I guess they stood by the mailbox because they had sent my things by mail to their characters. It was only the death knight who did not stand by a mailbox. I guess that was because she would die trying to get there. Also soulbound things were stolen. And emblems etc. Of course they also had been stealing from our Guild bank. But luckily we got that back too. Blizzard did a good job.

The day I my account was hacked I felt so many different feelings. And no one in my family understood how I felt. So I was so happy when one of my guildfriends called me and I could tell her everything. She understood.

I am so happy that Blizzard works so fast and takes good care of people that are being hacked. But most of all I am extremely thankful for the help of my guildmate who had got everything back to me before I even knew I was hacked. Mike –me and my girls love you forever!

PS.
I am going to do whatever I can to keep my girls safe! They and my guild are important to me. Authenticator is installed and we will work to keep others safe to.

Whisper

I woke up this morning dreaming that you were whispering to me. You asked me: how are you?

I told you: I am doing good. I am a grownup now, doing fine on my own.

But I still miss you -do not know why.

I did not tell you that. I just smiled and left you standing there. Not wanting you to see through my fences, not letting down my façade.

I am a grown up now.

Wikipedia om Brød på nynorsk:-)

I de siste ukene har vi sett nærmere på Wikipedia. Wi har gått bakom fasaden og sett på hvem som har skrevet innholdet, hvilke diskusjoner som har gått etc. Vi har også sett på modereringspolicy sentralt fra Wikipedia. Jeg har fått et annet forhold til Wikipedia i løpet av disse ukene. Og jeg har fått flere gode lattere. Onsdag så jeg på den nynorske Wikipediartikkelen om Brød. Den er rett og slett kostelig! Jeg siterer:

«Brød er ein type attåtmat laga av deig som er blitt steikt eller dampa. Det finst ei rekkje ulike brødslag frå heile verda. Dei kan etast varme som kalde, vera ferskvares som varer éin dag eller tola langvarig lagring.»

«For å laga eit brød må ein blanda til ein deig, forma han, og så steika brødet. Skal det heva må ein i kalde klima syta for at det står varmt nok. For at deigen skal få dei rette eigenskapane må ein kna eller elta han akkurat nok.
Der brød er hovudmat er brødbaking ofte blitt rekna som heilag arbeid, gjerne bare for kvinner. Andre stader tok profesjonelle bakarar over det viktige arbeidet med å laga brød. I moderne tid har me fått brødmakarmaskinar som kan baka eit brød over natta.»

Og så de to herligste:-)
«Som regel blir brød servert attåt noko anna, ettersom det i seg sjølv kan vera noko keisamt å eta. Eit norsk uttrykk om fengselslivet seier at ein et vatn og brød der, noko som ikkje er meint å vera forlokkande. «

«Ferdigoppskorne brød blir skorne opp på særskilde maskinar før dei blir selde, og er populære i land der ein gjerne ristar brødet før ein et det. Ulempen med slike brød er at dei fort blir gamle.»

Måtte bare dele denne:-)

Stikkord

,

Noen av dere har fått med seg at jeg er blitt litt (hahaha) hektet på spillet World of Warcraft. Nå som jeg har fått lov til å bli medlem av Guildet Noctivagus er jeg vel egentlig enda litt mer hektet. Utrolig kjekke folk!!!

Jeg har fått høre at jenter ikke spiller WoW. Det er definitivt ikke sant. Men jeg fant denne tegningen så herlig at jeg rettt og slett måtte låne den. Jeg fant den her hos Elfwood.
Hvorfor jenter ikke spiller World of Warcraft (klikk på bildet så får du se det i større størrelse:-):

Meningen med livet?

I dag fikk jeg beskjed om at jeg har bestått Universitetet i Bergens første dannelsesemne. Så nå er jeg offisielt dannet!
Det var et givende og gøyalt kurs. VI fikk først 9 timer forelesning, fordelt på tre dager, innen evolusjonsbiologi, filosofi og religionsvitenskap. Og så skulle vi diskutere. Vi var samlet 4 á 3 timers sessioner. Morsomme folk å diskutere med! Stort faglig spekter og masse artig kunnskap. Så måtte vi skrive oppgave. Problemstillingen var: Hva er meningen med livet. Vi fikk vurdering av sensor. Jeg fikk en veldig fin vurdering:

«En meget god besvarelse som gir en presis framstilling av hovedpunktene i kursets innhold, og som også leverer en selvstendig kritikk av de ulike posisjonene. Besvarelsen lykkes også i å vise sammenhengene mellom de ulike posisjonene. Sluttkonklusjonen er viktig og modig: «Det er et paradoks at det å godta den moderne akademiske vitenskaps svar gir mer meningsløshet i livet enn mening.» Det kunne ha vært interessant med en videre refleksjon om hvilke implikasjoner man kan eller bør trekke av dette.»

Dette er oppgaven jeg skrev:

Hva er meningen med livet?

En journaliststudent stilte følgende spørsmål på et debattforum (debattforum.sol.no) i april 2005:
Hei!
Jeg er journaliststudent ved universitetet i Stavanger og skal skrive en artikkel om hva som er meningen med livet. Hva mener dere her i debattforumet er meningen med livet? I «The Hitchhikers Guide to the Galaxy» er det endelige svaret 42. Er det noe i dette?
Marianne

Marianne fikk 60 svar. Disse er fasinerende lesning og har stor spennvidde fra ren spøk til stort alvor. Noen nevner det å tro på Jesus eller en annen gud mens andre ikke mener at det finnes mening. Atter andre snakker om det å leve i øyeblikket, eller om det å kunne forbedre eller forandre. Også reproduksjon og biologi blir nevnt. Sameya skriver:

Hadde vi mennesker enda vært primater, hadde vi fortsatt brukt den primitive delen av hjernen så hadde meningen med livet vært å føre genene videre, det hadde vært hovedoppgaven. Men nå har vi beveget oss videre, følelser og lyster har kommet inn i bildet. Alle mennesker er forskjellige, og alle mennesker har forskjellige tanker, det derfor vanskelig å si eksakt hva meningen med livet er, siden det er så mange forskjellige meninger om dette. Men jeg tror de fleste vil være vellykkede, et instinkt vi fortsatt har igjen fra den tiden som primitive primater. Men ordet vellykket kan strekke seg i flere retninger. Noen forbinder ordet vellykket med penger, makt, innflytelse. Andre forbinder det med kjærlighet, omsorg og å hjelpe andre.
Så, mitt svar til deg er vel det å være vellykket, siden det kan bety så mangt :)

Svarene viser at spørsmålet “hva er meningen med livet?” er et enkelt spørsmål å stille, men et svært vanskelig å besvare. Selve spørsmålet indikerer at vi allerede er av den formening at det finnes en mening med livet. Vi spør ikke om det er en mening, men hva som er meningen med livet. Dette kan skyldes at fleste av oss har et behov for at det eksisterer mening med våre liv. Med mening kan vi forstå et formål eller en hensikt men også en årsak. Om vi stiller spørsmålet ”hva er årsaken til at jeg/vi lever kan vi få andre svar enn om vi spør ”hva er formålet med at vi lever”. Spørsmålet kan også stilles i ulike kontekster. Et enkeltmenneske kan stille spørsmålet om sitt eget liv: ”Hva er meningen med mitt liv?”. Eller det kan spørre ”hva er meningen med menneskeheten kollektive liv, eller naturens eksistens”. Spørsmålet peker også mot at vi vil ha ett svar. Som om det kun finnes en mening med livet. Det er ingen større grunn til å anta at det kun finnes en mening, enn at det finnes uendelig antall meninger med livet.

Også begrepet liv kan tolkes på flere måter. Selv ikke biologer er enige om hva som regnes som liv. Når vi stiller spørsmålet om hva som er meningen med livet mener vi oftest liv i betydningen et menneskeliv fra unnfangelse til død. Men vi kan også mene eksistensen av alt som eksisterer i vårt kosmos.

Ethvert svar på spørsmålet vil være preget av den tid og kultur den som svarer lever i. Informasjon og nettverkssamfunnet gir tilgang på kunnskap og informasjon som ingen generasjon tidligere har hatt tilgang til (Castells, 2004). Muligheten til å finne svar på de spørsmål vi stiller er således større enn før. Svaret på hva som er meningen med livet kan vi lete etter flere steder. For en akademiker er det naturlig å søke svar innenfor vitenskapens verden: evolusjonsbiologien, filosofien og religionsvitenskapen.

Evolusjonsbiologiens svar på spørsmålet er klart og entydig. I sin bok ”Evolusjon og økologi—en innføring” (2007) gir forfatterne Giske og Jakobsen følgende svar på meningen med livet: å leve for å maksimere fitness. For å forstå hva de mener dette må vi se nærmere på de evolusjonsteoriene de beskriver. Forfatternes livsenhet er replikatorene. Dette er enheter som er i stand til å replikere seg selv, altså skape en kopi lik seg selv. Ved siden av dette må replikatorene ha en evne til- å overleve så lenge at de får kopiert seg selv. Replikatorer kan være molekyler, men det finnes de som mener at det også kan være memer (en enhet som kan romme tanker, ideer, minner etc). Replikatorer har eksistert på vår planet i om lag 4 milliarder år.

I menneskets hensende er disse replikatoriske molekylene vårt DNA, våre gener. Genene og deres replikasjonsprosess er basis for evolusjonsbiologenes forståelsen av meningen med livet. Genenes formål er evig liv gjennom kopiering av seg selv. Kroppen ses på som en farkost genene bygger for å kunne gjenskape seg selv. De replikatoriske molekylene som ”overlever” er de som er best tilpasset til å replikere seg selv i det miljøet de lever i, altså de som har best fitness. Denne tilpassningen til miljøet fører til det som kalles naturlig seleksjon og replikasjonsratemaksimerings-prinsippet. Meningen med livet er altså høyest mulig fitness for å ha høyest mulig replikasjonsrate. Ut fra dette kan vi trekke den slutning at meningen med livet er at den replikatoriske enheten skal lage flest mulig koper av seg selv på en slik måte at disse overlever så lenge at de igjen kan kopiere seg selv på en slik måte at disse overlever så lenge at de igjen kan kopiere seg selv og så videre. Denne prosessen anses som egoistisk i det at den ikke tar noen andre hensyn enn å oppfylle replikasjonsratemaksimeringsprinsippet.

Giske og Jakobsen hevder videre at dette replikasjonsratemaksimeringsprinsippet er grunnlaget for evolusjonen. Denne evolusjonen har frembrakt genfartøyet, organismen mennesket, og alt dette mennesket gjør og opplever kan forklares ut fra replikasjonsratemaksimeringsprinsippet. Slik sett kan vi påstå at alt vi foretar oss skyldes våre indre replikatorer. Menneskets følelser, opplevelser og handlinger forklares ut fra hvilke fordeler dette gir i henhold til replikasjonsratemaksimerings-prinsippet. Selv om mennesket er en komplisert organisme gjelder fremdeles replikasjonsratemaksimeringsprinsippet der egoet er i sentrum. Derfor anses også mennesket som et egoistisk vesen. Replikatologien gir også en forklaring på utviklingen av moral og samarbeid og gir rom for at mennesket også kan påvirkes av memer. Disse memene kan påvirke replikasjonsraten både positivt og negativt. Men dersom de virker negativt vil de gjøre at færre replikatorer overlever.

I boken til Giske og Jakobsen fremstilles replikatorene på en måte som får oss til å tro at replikatoren selv driver tilpassning til miljøet for å overleve. Men molekylet som er replikatorenheten har ingen følelser eller opplevelser. Den har bare dette ene, den kan replikeres. Hvem som overlever er det møte med miljøet rundt som bestemmer, ikke replikatoren. Den som passer best til miljøet overlever. Dette er en viljeløs seleksjonsprosess, og ikke en villet kamp fra replikatorens side. Selv om genene bygger en fleksibel kropp men mange tilpassningsmuligheter til ulike miljøforhold er det i evolusjonsbiologien like fullt en viljeløs prosess kun styrt av algoritmen nedlagt i en repilkatorisk enhet.
Selv om Giske og Jakobsen er ydmyke i forhold til dette at evolusjonsbiologi er vitenskaplige svar og ikke noe man ”vet” som den fulle og hele sannhet om meningen med livet går de langt i å hevde at evolusjonsbiologien gir svar på meningen med livet. Et ankepunkt mot dette er at uansett hvor mye man beskriver de livsprosesser vitenskapen kan avdekke vil det alltid kun være beskrivelser av det vi mennesker er i stand til å sanse og forstå. Det er vår begrepsverden og vår forståelse av det vi kan erfare. Men der vil alltid eksistere den muligheten at det er noe vi ikke kan sanse eller fatte.

Filosofen Martin Heidegger (Dreyfus & Spinosa, 2003) er svært opptatt av dette. Han mente at vi og alle ting er og har en væren. Denne væren har menneskene i vesten nå gått over til å se i et teknologisk perspektiv. Dette perspektivet kan være positivt for mennesket ved at det avdekker sannheter for oss som kan virke befriende. Men Heidegger mener også at teknologiprinsippet kan være farlig for mennesket og at vi kan miste oss selv i det (Heidegger, 1996). I dette moderne teknologiske perspektiv ser vi mennesket som grunnlaget for alt som eksisterer. Naturen er redusert til en utbyttbar resurs for mennesket å forbruke (Dreyfus & Spinosa, 2003). Han hevder også at ved datamaskinenes teknologi er naturen blitt et informasjonssystem. Når mennesket reduserer naturens liv til ressurs og informasjon reduserer den også seg selv til det. Det blir del av et system som ikke har noen ledelse eller styring. Gjennom det teknologiske perspektiv får vi en orden i alt slik at vi selv kan bli mer fleksible og effektive. Dette gir oss mulighet til å strebe mot at meningen med livet er maksimalt utbytte til minst mulig utgift. Vekst for vekstens skyld.

Heidegger er opptatt av at vi aldri kan se alt. Dersom vi avdekker noe vil noe annet tildekkes. Når han mener at teknologien som menneskets nye perspektiv for forståelsen av hvorfor vi eksisterer vil gi oss større innsikt er det fordi det avdekker nye sannheter for oss. I den grad innsikt i ens eksistens og væren øker forståelsen av meningen med livet må vi anta at teknologiens perspektiv kan gi oss nye svar om meningen med livet. Dette mener Heidegger vi vil være glade for. Man kan påstå at evolusjonsteorien er et eksempel på et teknologisk perspektiv på vår væren og dermed hevde at det kan gi oss verdifull innsikt i hvem vi er og hvorfor vi er. Da kan vi på samme tid se faren i at evolusjonsbiologien fordekker andre sannheter for oss og gjør det umulig for oss å se ”det hele”. Derfor er det viktig for oss at vi søker viten om vår væren også i andre kilder og teorier.

Innenfor filosofihistorien finner vi ulike meninger om hvordan mennesket er og hvordan det skal leve. Meningen blant filosofene varierer så mye at det ikke er mulig å trekke ut et entydig svar på hva som kan ansees som meningen med eller i livet. Men alle filosofene har vært opptatt av hvordan mennesket skal være og opptre i livet, men også om menneskets forhold til det guddommelige og til naturen.

Gnostisk og stoisk filosofi kan sees på som eksempler for to motsatte verdensforståelser. De greske stoikerne (ca 300 år f. Kr)(Martinsen, 2000) mente at å leve dydig var det eneste som var viktig og at lykke kun baserte seg på fornuft, kunnskap og innsikt. Ytre goder var hel uten betydning. Mennesket var et med naturen. Den orden som råder i universet beviste etter deres mening at Gud eksisterer. Gnostikerne mente derimot at det var guds tilstedeværelse i menneske som var viktig (Jonas,1963). Mennesket og gud var adskilt men likevel ett. Verden er adskilt fra gud, men gud frigjør verden.

Det finnes også mange eksempler på divergerende menneske og verdenssyn hos de store filosofene. For Platon er enkeltmennesket sett på som kun en del av et større samfunn (Martinsen, 2000). Mennesket mening i livet var å strebe etter det gode og kunne kun ha et godt liv som en del av et godt samfunn. Platon mente at sansene ikke kunne oppfatte virkeligheten. Denne lå utenfor det sansene kunne oppfatte. Vanlige mennesker som var opptatt av det daglige som spise og følge sine kunne ikke oppnå mystisk kontakt og dermed ikke kontakt med det virkelige. Dermed kunne de heller ikke ta del i det som var meningen med livet, det å strebe etter en høyere viten. Aristoteles derimot mente at menneskets mål med livet var å leve i overensstemmelse med det som var sant, riktig og godt, i samsvar med sine evner og egenskaper (Martinsen, 2000). Til å bedømme hva som er sant og riktig mente han man måtte bruke fornuften. Fornuften var noe mennesket hadde i motsetning til dyrene. Kant mente at det største for mennesket var å være begeistret over sine plikter selv om de ikke liker dem (Martinsen, 2000). Hegel så mennesket som en manifestasjon av Ånden, mens Nietszche delte menneskeheten inn i undermennesker og overmennesker. Man ble født I den ene eller andre grupper og kan ikke velge gruppe selv. Overmenneskene var født til å styre over undermenneskene (Martinsen, 2000).

FIlosofene diskuterer også hvorvidt Gud eksisterer eller ikke og hvilken betydning dette har for mennesket. Søren Kirkegard mente at troen på Gud gir livet mening (Martinsen, 2000). For mange gir religion en basis for svaret på hva som er meningen med livet. Å følge religiøse regler gitt av en gud oppfyller gudens formål og gir ens eksistens betydning og mening.

Men også innenfor religionsvitenskapen forsøker man nå å tilpasse forståelsen av forholdet mellom mennesket og dets gudstro til evolusjonsbiologisk tankegang. Gudsbildet eksisterer kun fordi en slik tolkning av verden gir mening for menneskets hjerne (Guthrie, 2001). Etter hans mening oppstod religion på grunn av menneskets ”tendens til å overevaluere tvetydige fenomener på spesielle måter”. Ved usikkerhet tolker vi det livløse til å være levende og det ikke-menneskelige til å være menneskelig. Religion og gudebilder oppstår når vi tolker menneskelignende mønstre i det som ikke er menneskelig. Religion er derved forklart som en artefakt produsert av replikatorens hjerne fordi denne har behov for å skape mening av det den sanser. Disse sansene er i evolusjonsbiologien kun er gitt den verdi at de hjelper replikatorene i kampen om å ha høyest replikasjonsmaksimeringsrate (fitness). Setter vi disse to teoriene i sammenheng har religion ingen annen funksjon enn å øke replikatorens fitness.

Til dette kan man reise den kritikk at det er mye i den kollektive religionsutøvelse som ikke kan enkelt forklares av enkeltmenneskets tolkning av sanseopplevelser. En religion er ikke skapt av enkeltmenneskers opplevelser men av en større kollektiv forståelse. På den andre siden trekker evolusjonsbiologene frem samarbeid som en sentral faktor i evolusjonene. Kan alle cellene i et menneskes kropp samarbeide om å replikere gener kan vel en gruppe mennesker samarbeide om å skape mening gjennom en religion. Men man kan også påstå at teorien om replikatorer er kognitiv skapt meningsdannelse av det vi observerer i biologien. Det er menneskets behov for å skape mening som fører til behovet for å beskrive livet ut fra evolusjonsbiologiske teorier.

Dette leder frem til en av mine største ankepunkt mot å bruke evolusjonsteorien som en total sannhet og forklaring på all mening i livet. Evolusjonsteorien er og blir en beskrivelse av hvordan livsprosesser skjer og har skjedd. Det er en forklaringsmodell som gir innsikt, orden og mening. Det kan aldri bli mer enn beskrivelse og teori. Det kan beskrive et formål med livet, men det reduserer det menneskelige livsløp, med dets gjerninger, tankevirksomhet og sanseopplevelser til en ren konkurransefordel for et molekyl. Et molekyl uten annen egenskap enn den at det kan replikeres. I møte med den teori at jeg kun er mine indre replikatorers konkurransefartøy i kampen om replikasjonsratemaksimeringsprinsippet kan livet føles nokså meningsløst.

Kanskje stiller enkeltmennesket spørsmålet om hva som er meningen med livet oftere i dag enn tidligere ganske enkelt fordi vi kan. Vi trenger ikke bruke all tid på overleve. Vi har nok mat, klær og andre goder. Mennesket lever lengre. Innsatsen som går til replikasjon er liten i forhold til lengden på livsløpet og livsinnholdet. Vi har tilgang til mengder av informasjon og tid til å gruble over den. Vi trenger å gi livet et innhold utover det å få barn. Ved å finne meningen med livet søker vi å få mening i livet.

Enkeltmenneskets spørsmål om hva som er meningen med livet er viktig for å gi mening i hennes liv. Et levd liv vil innebære opplevelse av lykke og glede, men også sorg, lidelse, savn og sykdom. En følelse av meningsfylthet kan derfor være helt nødvendig for å holde ut å leve.

Men forståelsen av hva som er meningen med livet har betydning også i et samfunnsperspektiv. Når mange deler samme forståelse av hva som er hensikten med livet kan dette få konsekvenser for normene i det kollektive samfunn. Et eksempel er hvordan mennesket ser på seg selv i forhold til naturen. En kollektiv oppfattelsen av at mennesket er hersker over naturen og naturen kun er en ressurs som er utnyttbar for mennesket gir en helt annen politikk enn en mer ydmyk oppfattelse av at mennesket er en del av naturen. I dag opplever vi stadig politiske konflikter der nettopp menneskets stilling i forhold til naturen er tema. Forurensning og menneskelig utbytting av naturens resurser fører til store endringer for alt levende. Et eksempel er de endringer vi ser i fiskebestandene både på grunn av overfiske, klimaendringer og forurensning. Dette har ikke bare konsekvenser for fiskene, men også for oss mennesker. Mindre fiskebestand vil gi oss mindre mat, og i verste fall forurenset uspiselig mat. Uansett hvilken mening vi finner Uten sunn mat kan vi ikke være i stand til å verken leve eller replikere. Dette viser hvor viktig den kollektive holdning til naturen er for mennesket.

Hva som er meningen med livet har vært et stadig tilbakevendende spørsmål for mennesket opp gjennom historien. Som vi har sett har mange ulike svar blitt gitt. Men er det godt for mennesket å finne svaret? Jeg tror at dersom man finner svaret gjennom evolusjonsbiologiens teorier i det ytterste der alt forklares som funksjon av tilfeldigheter og replikasjon kan man som Jacques Monod (Giske, 2010) bli frustrert:
«Jeg kan se at det ikke er noen kjærlighet og at det ikke er noen mening
i den materialistiske vitenskap som jeg tror på».
«Jeg vet jeg er teleonomisk (leter etter hensikt), jeg er «Homo sapiens». Jeg
ønsker å finne mening, men jeg vet at det ikke er noen mening… Min tanke er laget for mening – og der er ingen mening.»
«Den filosofien jeg tror på – nemlig at alt er grunnlagt på tilfeldighet, materie og
energi, og at det ikke er noe annet – den frustrerer meg til døde. Men fordi dette
er sannheten, må jeg tro det inntil døden.»

Da er det kanskje bedre med innstillingen formidlet i anonyms svar til Marianne:
“Vi alle er en del av et puslespill, alle er en brikke og gjør sin del. Vi blir oppdratt til å jobbe i et nogså fungerende samfunn. Se på det som en maurtue.. vi vokser opp gjør vår del av kaka og dør. Universet er og vil alltid være uforklarlig, og i stede for å prøve å finne ut av alt, Bør man tenke på hva man vil med sitt eget liv og leve det til det ytterste.”

Min konklusjon er at det er viktig for mennesket å ha en mening i livet. Men den meningen blir en individuell opplevelse av hva som er viktig for enkeltmennesket. Denne meningen får konsekvenser for kollektivet når den deles av mange og blir normativ. Slik er enkeltmenneskets mening med livet viktig også i en større sammenheng en dets eget liv.

Men like viktig for mennesket er undringen over livets mysterier og grublingen over meningen med det hele. Det gir oss en ydmyk holdning til de faktum at vi aldri kan vite sikkert at den mening vi kommer frem til er riktig. Det kan virke som om det å alltid søke etter meningen med livet er viktigere enn å finne den. Det er et paradoks at det å godta den moderne akademiske vitenskaps svar gir mer meningsløshet i livet enn mening. Det er like meningsfylt som svaret i boken»The Hitchhikers Guide to the Galaxy» : tallet 42. La oss derfor heller fortsette vår evige søken etter svaret på det store spørsmålet: Hva er meningen med livet?

Referanseliste

Castells, Manuel, The Network
Society: A Cross-Cultural Perspective. Cheltenham, UK
Northampton, MA, Edward Edgar 2004, (editor and co- author).

Dreyfus, Hubert og Charles Spinosa, “Further Reflections on Heidegger, Technology, and the Everyday” Bulletin of Science Technology Society, 2003, 23: ss. 339-349 Tilgjengelig på URL: http://bst.sagepub.com/cgi/reprint/23/5/339

Giske, Jarl, Forelesningsnotater til forelesning i evolusjonsbiologi ved universitetet i Bergen,1. Februar 2010

Giske, Jarl & Per Jakobsen, Evolusjon og økologi — en innføring. Fagbokforlaget 2007 (2. utgave)

Guthrie, Stewart, Why Gods? A Cognitive Theory, i Jensine Andresen, Religion in Mind, Cambridge, Cambridge University Press, 2001

Heidegger, Martin, Spørsmålet om teknikken, i Arnfinn Bø-Rygg, Oikos og techne, Oslo 1996

Jonas, Hans, The Cosmos in Greek and Gnostic Evaluation, i Hans Jonas, The Gnostic Religion, Boston, Beacon Press, 1963

Martinsen, Vegard, Filosofi: en innføring tilgjengelig på URL: http://filosofi.no/

Sol debattforum, Hva er egentlig meningen med livet? Tilgjengelig på URL: http://debatt.sol.no/node/4150341

Nyttig søkeredskap

Jeg er egentlig litt skeptisk til at google skal spre seg til for mange områder. De sitter på så mye samlet informasjon at det føles skummelt… Når de lanserte sine street views var det med et visst ubehag jeg «tok en tur» rund i mitt nabolag. Selv om det var et øyeblikksbilde gav det veldig mye informasjon om meg og mitt.

Men det er ikke til å komme fra at google er et fantastisk søkeredskap. Betaversjonen deres av Google Scholar er utrolig bra når man skal lete frem nye artikkler om et akademisk emne. Prøv selv!

Identitet på nettet

Prøver å legge ut noe av det vi må gjøre på Dikult 206
Asignement: Discuss how “mediated identities” in social networks, blogs or any form of net presence may express central notions of reflexive modernity covered by Ferguson in Social work, individualization and life politics
H Ferguson

Fergusons reflexive modernity describes a society were people have to chose their own way of living their lives, and therefore also their identity. In this modern society sharing emotions and intimacy is vital for creating social bonds. Using social networks and blogs can be a way to convey your identity to other people, but also a tool to help your self discover and create your identity and your way of living.

Many of the most popular blogs in Norway is all about emotions an the daily living experience of the blogger. Showing of your things, what you buy, emotions you experience…. It conveys a feeling of shared intimacy. As a reader you can feel that you connect with the blogger, without really understanding that this is a narrative intimacy.

In using social networks you also get a stronger element of connecting with a network. Being in that network also defines your identity. An example is that differense between users of Facebook and Myspace in the US. Facebook originated fron the academic envirement and therefore many academics use it. It is also more popular among white people than black people. My space is more popular among african american people. (http://jcmc.indiana.edu/vol13/issue1/hargittai.html).

Ferguson says that the society of reflexive modernity is a risk society. When you choose your identity and your way of living you have the possibility to choose “wrong”. These “wrong” ways can make your life very difficult to live. When you expose yourself emotionally on the net you place yourself at risk of being rejected, criticized and condemned. Publishing yourself online reaches many more people quicker than in real life communication. This makes the risk bigger.

mediate
verb |ˈmēdēˌāt|
1 [ intrans. ] intervene between people in a dispute in order to bring about an agreement or reconciliation : Wilson attempted to mediate between the powers to end the war. See note at insert .
• [ trans. ] intervene in (a dispute) to bring about an agreement.
• [ trans. ] bring about (an agreement or solution) by intervening in a dispute : efforts to mediate a peaceful resolution of the conflict.
2 [ trans. ] technical bring about (a result such as a physiological effect) : the right hemisphere plays an important role in mediating tactile perception of direction.
• be a means of conveying : this important ministry of mediating the power of the word.
• form a connecting link between : structures that mediate gender divisions.
adjective |ˈmēdēət|
connected indirectly through another person or thing; involving an intermediate agency : public law institutions are a type of mediate state administration.
DERIVATIVES
mediately |ˈmēdēətlē| adverb
mediation |ˌmēdēˈā sh ən| noun
mediator |ˈmēdēˌātər| noun
mediatory |ˈmēdēəˌtôrē| adjective
ORIGIN late Middle English (as an adjective in the sense [interposed] ): from late Latin mediatus ‘placed in the middle,’ past participle of the verb mediare, from Latin medius ‘middle.’

Julen nærmer seg med stormskritt…

Jeg har juleferie. To oppgaver ble levert som eksamensarbeider 2. desember. Jeg skrev en om Twitter og politikere og en om wow og identitet. Vi får se hvordan det går. Jeg var ikke megafornøyd, men men….

Men Dikult 106 har fått meg interessert i feminisme. Jeg leser bok om Donna Haraway for tiden. Hun var biolog og feminist, og har skrevet flere bøker om feminisme. Den mest kjente er kanskje «A Cyborg Manifesto» der hun tar til orde for at vi ikke lenger er mennesker skapt av naturen, men en blanding av kultur og natur, -maskin og menneske. Dette mener hun frigjør oss fra kjønnsroller. Vi er ikke lenger menn og kvinner – vi er alle cyborger. Jeg er nok ikke helt enig med henne, men det er intressante tanker.

Det fasinerer meg og litt at hun først var utdannet biolog, men arbeidet mest med feministiske teorier.

Her finner du et intervju hvis du er interessert i å vite mer:-)

Hei verden!

Det har blitt lite blogg i høst. Jeg pådro meg litt skrivesperre i sommer. Kanskje det var de 140 tegnene til Twitter som tok knekken på meg? Nå er det WOW som har tatt litt knekken på mitt Twitterengasjement. Akkurat nå skriver jeg oppgave om kjønn og IKT. Tungt emne synes jeg. Men: Jeg er nå kommet så langt i min transformasjon fra biolog til humanist at jeg kan skrive ord som diskurs og konnert som om det var de naturligste ord i verden! Ufattelig! Og jeg har skrevet oppgaver der jeg har skrevet ordet JEG. Det er utrolig fyfy i naturvitenskaplige oppgaver.

Jeg må tvinge meg til å skrive hver oppgave men er veldig fornøyd hver gang jeg har klart det. I morgen kl tre må denne være inne og jeg jobber hardt!

Kanskje jeg har fått litt hull på skrivesperren nå?

Her er en av lærerene min sin blogg. Hun er utrolig dyktig!! (Nei det er ikke smisking!)

PS. Jeg spiller WOW hver dag -men ikke i dag. Deet er gøy – og det er også gøy å bryte kjønns og alders regler :-D

Jeg har fått et veldig annet syn på nettspilling og har faktisk oppfordret den ene av sønnene mine til å spille. Han har spillt mye før men sittet alene eller med kammerater på tvrommet. Men jeg vil heller at han spiller WOW med kammerater enn at han sitter alene og spiller. Det sosiale er faktisk veldig viktig enten det er på nett eller i RL:-)

Sosiale forskjeller i sosiale nettverk

Danah Boyd er en antropolog som forsker på sosiale nettverk. Hun hevder at de sosiale forskjeller som eksisterer i samfunnet forflyttes og forsterkes i de nye sosiale nettverk. De mennesker som vi omgir oss med på Twitter, Facebook eller Myspace er mest sansynlig nokså like oss selv. Vi må derfor være oppmerksomme på dette og ikke tro at de vi møter på feks. Twitter er en gjennomsnitt av befolkningen.

Dette er ikke ulikt fra det vi opplever i vårt liv utenom mediene. Vi omgåes helst likesinnede og folk fra samme sosiale gruppe/ status. Det er en utfordring for politisk ineresserte å ta dette fenomenet på alvor. Som samfunnspåvirkere må de se ut over sin gruppe og sin omgangskrets for å føre god politikk. Av og til, når man hører hva enkelte politikere kan få seg til å si, kan man lure på om de overhode løfter blikket utover sin egen snevre omgangskrets av politikere! Mange politikere har et syn på mennesker som er en kemneransatt verdig!

Her finner du et foredrag av Danah Boyd:

Oppgave i Nettkultur

Vi har fått oppgave som skal innleveres om halvannen uke: Drøft på hvilke måter ny kommunikasjonsteknologi (med hovedvekt på
internett) har påvirket eller endret eksisterende samfunnsinstitusjoner og sosiale praksiser det siste tiåret.

Det er en spennende problemstilling! Det er ingen tvil om at internett har endret samfunnet og måten vi kommuniserer med hverandre. Men klarer vi å ta et skritt tilbake og se hva det har gjort og gjør med oss? Hva tenker du om bruken av diverse forum, facebook eller Twitter? Eller dataspill? Og hva med hvordan det knapt er mulig å kontakte et menneske i banken din, forsikringsselskapet eller på offentlige kontorer? Og hva har internett gjort med verdensøkonomien og arbeidslivet? Når det gjelder økonomi vil jeg trekke frem dette at markedsøkonomi nå istor grad styres av følelser og rykter. Vi ser dette veldig godt i svingningene i bolig og aksjemarkedet. I et marked er ingen ting mer verd enn det noen er villig til å betale for det. Ved hjelp av nye medier kan rykter spres mye raskere og man kan på kort tid få en slags kollektiv forståelse av at nå er det lurt å kjøpe, selge eller vente. Ville samme kollektive forståelse kunnet oppstå så raskt uten de nye kommunikasjonsmedier?

Jeg gleder meg til å skrive denne oppgaven, men jeg vet ikke om jeg kan legge den ut på bloggen. Vi skal i løpet av høsten skrive tre oppgaver á 1800 ord. Så skal to av dem utvides til det dobbelte og leveres inn som eksamensarbeid.

Sa mor!

Neglecta har skrevet om boken Sa mor av Hal Sirowitz, oversatt til norsk av Erlend Loe ( Cappelen i 1997).

Det er mange år siden jeg leste den boken, men jeg elsket den! Det er en liten diktsamling med små vers med formaninger fra mor, og uttalelser fra (eks) kjærester. Stort sett nokså negative, og utrolig vittige! Neglecta har noen eksempler så ta en tur innom bloggen hennes og les litt! Eller lån den på bibloteket!

Visste du at du lever i en revolusjonstid?

Jeg leser Clay Shirky sin bok Here Comes Everybody: The Power of Organizing Without Organizations om hvordan sosiale media revolusjonerer kommunikasjonen mellom mennesker og hvordan dette virker inn på samfunnet.

Hans påstand er at vi lever i en revolusjonstid. Vi går fra en tid der vi kommuniserte enten en til en (eks. telefon), eller en til mange (eks. Bok, TV, radio, avis). Og vi går til en tid der mange kommuniserer med mange. Possisjonen til de store medieinstitusjonene er truet. «Alle» kan i dag publisere på nettet og nå ut til store grupper mennesker. Vi trenger ikke lenger institusjoner for å samle og styre grupper av mennesker. Platformer som Facebook, Twitter og Flickr gir mulighet for brukergenererte grupper.

Kostnaden ved å danne og styre grupper er dermed minimalisert og dette gir muligheter for at helt nye, og tidligere utenkelige, grupper genereres. Enkeltmennesker kan mobilisere støttegrupper i løpet av kort tid. Nettet gir dem tilgang til store mennesklige resurser som kan løse store oppgaver.

Nyheter publiseres ikke lenger bare av tradisjonelle journalister. Dette gjør at det stilles spørsmål ved journalistrollen. Hvem er egentlig journalist i et samfunn der alle kan publisere? Det er en spennende tid vi lever i. Utviklingen i teknologi gir muligheter for hendelser som tidligere var umulige. Men det er ikke teknologien som styrer endringen i sammfunnsutviklingen! Det er menneskets bruk av teknologien. Og Shirky mener at det er først når teknologien blir triviell at revolusjonen skjer. Når vi tar teknologien for gitt. Og når «alle» bruker den.

Vi lever i en spennende tid. Og jeg vil heller delta enn å passivt se på. For vi er ikke lenger forbrukere. Vi er deltakere. Sofapoteten som passivt konsumerer er snart borte!

Jeg anbefaler en kikk på to av nettsidene til Clay Shirky:

http://www.herecomeseverybody.org/

http://www.shirky.com/

Og du kan se to TED foredrag av han her som oppsumerer mye av det han skriver i boken:

Til sist har jeg funnet en video som gir deg et innblikk i revolusjonen som skjer!

Er det ikke spennende å være deltager i en revolusjon???

Endelig en som taler for sosiale medier!

Forfatteren av Everything Bad Is Good for You: How Today’s Popular Culture Is Actually Making Us Smarter, Steven Berlin Johnson mener at populærkulturen gjør oss smartere. Han står i sterk kontrast til The Dumbest generation: Mark Bauerlein som jeg skrev om i vår!

Det er et foredrag av han HER og en TED talk her:

Vel verd å høre på for oss studenter av Digital Kultur!

Ny koselig forespørsel!

Skal si jeg er populær for tiden! I dag fikk jeg denne:

Hello my friend!
I hope i can name you «my friend»?
My name is Alena.
I live in Russia in the city of Kazan.
I applied to the acquaintance office «Acquaintance.rus» in order to find my love.
I plan to cteate a heathy friendly family with a serious man who would love and protect me.
If you are alone and want to find a loving woman you will write me
and we can associate with each other.
If you are interested
in my life write me on my e-mail: al.menssiya@gmail.com
I answer you and send you my many photos.
I am a beautiful and intelligent woman.
You will be happy to learn me.
ALENA.

lol!

Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.