Stikkord

,

Ja, så har vi gjort det. Spillt rollespill. Sittet på fire rekker ved hver vår datamaskin og skrevet som gale. Øystein og Ida skulle være lærere. I går sa Øystein at det skulle bli tysk disiplin av typen lakk og lær. Det ble det lite av. Her er slik jeg hadde sett ham for meg, men med pisk istedenfor mikrofon….

(Neida, det er ikke sant men jeg fant ikke et frekkere bilde….)

Les hva som skjedde her hos Ida eller her på Marianne sin blogg. (ikke la deg skremme av at hun er inne i en totaly pink periode!) Her ligger hele loggen for hva som skjedde. Alt vi gjorde måtte vi legge inn skriftlig. Det dere ikke ser på den bloggen er de «private» SMS som ble sendt mellom folk.

Vi var 11 stykker. Noen skiftet navn underveis så det ble mange personer. Noen ganger var det to med samme navn. Min Avatar (alter ego) var Fritz, en 13 årig lømmel med rødt hår og kviser. Likte røyk, øl og å banke folk. Fulgte slett ikke med. Og det var gjerne like bra for det skjedde så mye at det føltes litt som det totale kaos. Brannalarmen gikk, folk døde, rektor kom…. Jeg innså snart at mitt talent for å være problemelev var begrenset. De andre var mye flinkere! En ufattelig kreativitet! Det var riktig morsomt!

Men læringsutbytte? For meg ble det for kaotisk. Jeg ser i loggen at det var flere responser på det jeg sa og gjorde som jeg ikke ikke med meg underveis. Jeg tenker at hvis et slikt spill skal fungere i en språkopplæring må alle ha klart for seg spillereglene. Og man må gå inn i en eller annen form for historie med et opplegg som man beliter seg til. Vi hadde det totale anarkistiske kaos. Tidi opplevelse men jeg lærte ikke språk. Det var også litt vanskelig at noen ikke forstod tysk i det hele tatt. Og for meg som ikke har skrevet tysk på unevnelig mange år var det vanskelig å finne ut hva jeg skulle skrive. Jeg hadde laget en del setninger på forhånd men det ble litt lite. Til slutt ble det litt norsk også. Jeg hadde heller ikke helt klart for meg om alt skulle foregå på tysk eller om vi også kunne «snakke» norsk.

Hva lærte jeg? At det er gøy å tulle seg på nett! At å tulle seg på nett ikke er fullt så enkelt som jeg trodde! At man blir litt sugd inn i nettverden og sin avatar identitet. Men jeg tenker at hvis denne verden hadde vært mer visuell ville den vært mer effektfull og jeg ville levd meg ennå mer inn idet.

Foreløpig oppsummering? Det er deilig å le og tulle seg!

Før lørdag skal vi ha analysere spillet. Skjønner vi mer etter det?

Thats all folks!

Villeple has left the building!

Reklamer