Stikkord

,

Kan man leve seg inn i en skriftelig beskrevet verden i et rollespill? Vel man sier jo ofte at boken var bedre enn filmen. Å lese en tekst skaper bilder på netthinnen. Men det krever konsentrasjon og vilje.

Jeg tror hver enkelt som deltok i timen på tirsdag hadde sin helt egne opplevelse av timen. Her er min.

Vi fikk beskjed om at vi skulle spille rollespill også denne timen med Myriam Coco. Daniel Jung kom inn. Han forklarte at noen skulle være fanger og andre voktere på øyen. Vi fikk noen hint om hva spillet gikk ut på, men det hele var litt difust. Det ble spurt om noen snakket fransk. Da svarte ingen, og de to lærerne bestemte seg for å ha det som hemmelig språk.

Lyset ble dempet og vi var i gang. Selv følte jeg meg litt alvorsfylt. Den forrige timen var mer bare lek. Dette var mer alvor tenkte jeg. Her var en oppgave. Den skulle løses. Og jeg ville løse den. Opplevelsen var svært anderledes enn «tysktimen».

Vi er på en øy. Der er det en Chillout hytte som bare vaktene kan komme til. Der er 6 bur vi kan hives i. Og to slags porter. En som går nordover på øyen og en som går ut. Vi kan selfølgelig ikke komme gjennom portene. Det tok lang tid før noen sa noe på MOOen. Trude-Katrin forsøker å få igang en samtale men alle har nok med sitt. Vi utforsker rommene. Gjør oss kjent. Prøver å finne svar på oppgaven. Men hva er oppgaven? Skal vi som er fanger bli voktere for så å finne utgangen? Etterhvert kommer samtalen i gang. Vi som er fanger knebles og settes i bur. Og må være der et minutt. Jeg ble riktig irritert over å bli hevet i bur og kneblet for da kunne jeg ikke delta i spillet.
Det tok lang tid før jeg skjønnte at når jeg var inne i buret «hørte» jeg ikke hva de andre sa. Bare i Chillout hytten til vaktene kunne man høre alt. Men det tror jeg ikke vaktene forstod.

Det var lite samhold mellom fangene. Men etterhvert prøvde vi å resonere oss frem til en løsning. Jeg tror mange var inne på det. Lærerene hintet mer og mer om løsningen men vi tok dem ikke. TIl slutt måtte de si den til oss. Løsningen var at alle vaktene var avatarer av hunnkjønn. Så ved å endre kjønn kunne du gå fra fange til vokter. Nå kom du ikke ut av øyen av den grunn. Det fantes nemmelig ingen utgang. Selv prøvde jeg å se om jeg kunne lage en ny exit. Eller lage en båt. Men det gikk ikke. Jeg prøvde tidlig å skifte navn og rolle men kjønn tenkte jeg ikke på. Jeg klarte å bli vokter «på papiret» men hver gang jeg prøvde meg på chillout hytten ble jeg fange igjen.

Jeg har vært inne og lest min logg. Den er tydeligvis ikke fullstendig for noe av det som sies virker som svar på noe som er sagt før -men som jeg ikke kan se. Det er en morsom opplevelse å lese loggen. I begynnelsen er det hele litt famlene. Noen ord blir sensurert av spillet, Men etterhvert blir fangene mer og mer opprørske og Vokterne knebler og kaster i bur så det står etter. Vi glir altså mer inn i rollene. Mye morsomt blir sagt, men mange forsøker å foreslå løsninger.

Var det noen mening i denne timen? Lærte vi noe?

Noen lærdommer kan man høste ut av spillet.

  • Du behøver aldri godta den rollen du er gitt.
  • Rammene for et spill (eller studiet, jobben, livet om du vil) er kanskje ikke de du tror.
  • Løft blikket og nye løsninger vil åpenbare seg.
  • brukere av internett må være bevisst de rammer og muligheter som eksisterer.

Og en ting til: De som hadde lekt og tullet seg og utforsket mest mulig av MOOen hadde tilegnet seg størst kompetanse og hadde derfor den største muligheten til å løse oppgaven.

Moralen er: Vær nysgjerrig på alt og prøv ut så mye du kan. Du vet aldri hvilken kompetanse du får bruk for!

Reklamer