I dag skinner solen på meg. Det er deilig! Jeg liker sol. Det er vakkert ute. Jeg sitter ved mitt vindu og skriver. Tar igjen alt det jeg har forsømt i det siste. Skriver til venner og familie. Det er på tide å lage julekort og starte på julepresangene. Jeg hadde tenkt å lage en del i år for jeg har så mange vakre perler jeg gjerne skulle ha laget noe fint av. Og gledet noen med. Julen kommer alltid brått på for meg. Uansett hvor mye jeg har av gode forsetter.

Denne bloggen ble til fordi HUIN102 krevde det. Hva skal den bli nå? Blir den med på studier neste år? Jeg lurer på å ta HUIN105 og kanskje et fag i programmering. Begge har mappeinnlevering og det passer meg godt. Da blir arbeidsmengden spredd og pensumlesing blir mer meningsfylt. Jeg er ikke så glad i tradisjonelle eksamener. Jeg synes det er en kunstig situasjon i forhold til den virkelighet jeg skal prestere i til hverdags. Det blir i stor gra oppgulp og viser mest om du har god hukommelse. Det er vanskelig å lage oppgaver der en student skal få vise sin kompetanse til fulle. Jeg har laget (og besvart) eksamensoppgaver på høyskolenivå så jeg mener jeg har rett til å uttale meg om emnet!

jeg syntes jeg lærte mye av å skrive essays i HUIN100. Spesielt det om blogg. Ikke så mye i det om boolske søkemotorer. Men jeg ville likt at de skulle publiseres på blogg slik at jeg kunne få respons på dem. Det er ikke så motiverende å skrive noe som en enkelt person skal lese og kun si om du har stått eller ikke.

Men hva skal jeg gjøre med bloggen min?

Jeg forsøkte å spørre google! «Hva skal jeg skrive om på bloggen min?» spurte jeg. Og hva fikk jeg til svar? En masse andre som ikke visste hva de skulle skrive om i bloggen sin! Ikke noe semantisk web her, det er i hvert fall sikkert!

En som heter Hilde sier: Ja, hva skal jeg skrive tro? Min hjerne er tom, helt utsugd tror jeg. Det er alt for mye visse dager, og da har jeg ikke tid till å tenke engang. Å tenker er.. *hva heter det?* Ja nå er jeg der igjen og kommer ikke på det norske ordet for överskattat. Å tenke er överskattat, så det så.

Vi får se hvor veien går! Som så vakkert er sagt:

Vandrer, dine fotspor er veien.

Intet mer.

Vandrer, det finnes ingen vei,
veien blir til mens du går.

Mens du går blir veien til
og ser du deg tilbake
ser du stien du aldri mer skal følge.

Vandrer, det finnes ingen vei,
bare runer i havet

Skrevet av Antonio Machado (1939) oversatt til norsk av Ferdinand Finne
OG:

Din veg av Olav H. Hauge

Ingen har varda den vegen
du skal gå
ut i det ukjende,
ut i det blå.

Dette er din veg.
Berre du skal gå han. Og det er
uråd å snu.

Og ikkje vardar du vegen,
du hell.
Og vinden stryk ut ditt far
i aude fjell.

(Fra under bergfallet, 1951, Olav H. Hauge)

det var alt for i dag!

Advertisements