Jeg liker ikke surhet og sure mennesker! Når noen blir sure og lar det gå ut over andre smitter surheten som ild i tørt gress (Semiotic: metafor). Til slutt er alle sure og irriterte. Til og med jeg blir sur. Og da liker jeg ikke meg selv. Og da blir jeg ennå surere på dem som fikk meg til å bli sur……

Men heldigvis lar det seg riste av! Livet er for kort til å la surheten ta overhånd!

Her er noen utrolig tåpelige vitser for å muntre deg opp hvis du er litt sur:
(ikke bli sur hvis du ikke liker dem)

Et eple spurte en appeslin:
– Hvorfor er det så mørkt her?
– Fordi pæra har gått.

Læreren: Nå Olav, kan du fortelle meg hvorfor vann er viktig?
Olav: Jo, hadde vi ikke hatt vannet, da hadde det ikke vært noen sjø.
Læreren: Og hva med det da, Olav?
Olav: Jo, da kunne vi ikke lære å svømme, og da hadde vi druknet alle sammen.

Lille Per skulle begynne i første klasse, og impornerte læreren med telleferdighetene sine:
– 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10.
– Hvem har lært deg det, sa læreren forundret.
– Pappa, sa Per stolt.
– Men vet du hva som kommer etter ti?
– Det vet jeg vel.
– Hva da?
– Knekt, dronning, konge og ess.

Noen som kan noen teitere vitser?

PS:
Jeg liker ikke sure tær heller! Og ihvertfall ikke å bite i det sure eple!
Men sursild er ok!

Reklamer