Stikkord

, , ,

Husbonden kom hjem med Dagbladet i dag. Fra Magasinet lyser et blide av Carl Erik Grimstad med hansker og korde. Min første reaksjon var «Å NEI IKKE MER AV DEN VRØVLETE SAKEN!!!!!!»

Bildet i seg selv er etter min mening representativt for saken. Så jeg prøver meg på litt lett semiotisk analyse:

Mannen på bildet ser intrengende på meg gjennom brillene, som om han prøver å være streng. Han minner mye om en lærer med spanskrør. En som truer med straff hvis du ikke deklamerer det innøvde salmeverset riktig.

Han er ikledd en slags moderne mannlig uniform. Dress med skjorte og slips. Det hele er holdt i brunt. Fargene på klærne signaliserer uformellhet. En mann, som for eksempel en advokat eller forretningsmann som vil oppnå respekt i et møte kler seg vanligvis i sort dress med hvit skjorte. Klærne gir assosiasjoner til lærer eller pent kledd akademiker. Dressen er ren og skjorten glatt og fargene er koordinert. Det virker derfor som mannen har brukt tid på å velge ut klærene og forsøker å se plettfri ut. Uangripelig.

Håret er langt og krøllet. Noe som igjen signaliserer uformellhet. Det eneste som signaliserer formellhet er de gule hanskene. De signaliserer også kongens garde. Men de skulle vel egentlig vært hvite hvis man tenker soldat i uniform.

I hånden holder han en korde. Sammen med hanskene skal de vel henlede våre tanker til kongens musketeer og deres ridderlige kamper. De kjemper for kongen. Kan vi utlede av dette at Grimstad ønsker å være en forkjemper for kongen mot Ari Behn?

Korden er gammel og rusten. Den har ikke vært brukt i noe duell nylig. Det er i sterk motsettning til ordene nederst i venstre hjørne «Denne Fighten vant jeg». Kordens preg av elde signaliserer derimot at her har det ikke vært noen fight. (Og siden Grimstad aldri åpnet munnen på den tiden da Ari Behn skjelte han ut så er vel ikke det helt uriktig.) En slik gammel korde signaliserer heller ikke at han er klar til ny kamp. Da skulle den ha vært nyskjerpet, blank og skarp.

Posituren til mannen er narrativ. Det er oppstilt og oppstyltet. Forhenget bak ham minner om teater og sammen med de andre elementene gir det bildet en aura av teater. Og det er vel det dette er. Spill og drama laget av to usedvanelig PRkåte menn som elsker å være i media.

Og media stiller villig opp som scene for dette narrespillet. Vil vi virkelig være publikum????

Reklamer