Stikkord

, ,

I dag har vi ryddet på loftet. Det er utrolig slitsomt og gøy. Det dukker alltid opp masse gamle minner og ting vi har lett etter og ikke visste hvor var. Som den kontrakten husbonden hadde lett etter i to uker. Det er morsomt å se på ungdoms passbildet av min svoger alvorlig og med masse hår. Bider fra de eldste guttene var unge bringer frem masse minner om glade dager med småbarn. Minneboken min fra jeg var barn dukket opp. Og pensumbøkene fra videregående.

Jeg gikk på Tanks skole. Den var skjev og skakk dengang også. Jeg gikk i gammel reallinje klasse. Vi var tre jenter og 21 gutter. De to andre jentene var bestevenninner fra før så jeg var nokså alene. Alle friminutt ble tilbrakt i engelsk klassen i naborommet, der Stine og Eldrid gikk. Jeg hadde Kjell Arne, den kjente Kongereporter i Se og Hør som klasseforstander. Han var, liksom jeg, langt slankere på den tiden. Og alltid velkledd til det ytterste. Alltid samme antrekk to dager på rad, men aldri det samme to ganger. Vi hadde han i fransk også.

De fleste lærerene var greie. Men noen var gale. Norsklæreren likte å gå i korte skjørter slik at guttene kunne kikke på beina hennes der hun satt. Og pleide å klage over at hun ikke ante hvor mannen hennes var blitt av. Og i engelsk hadde vi en snål gammel dame. Det var hun som fant ut at jeg var dyslektiker. I hele barne og ungdomsskolen fikk jeg bare høre at jeg var slurvete. Hver gang guttne i klassen bannet pleide hun å si «ikkje rop på din far»!

I friminuttene kunne vi stikke bort til Sørensen på hjørnet. Han hadde verdens beste sukkerkandis! Og øl. Jeg tror han hadde hovedinntekten fra ølsalget. Uteliggerne pleide å sitte på trappen om morgenen og vente på at han skulle åpne. Eller løpe ned til Nydegger der de hadde de deiligste nybakte boller.

Jeg trivdes egentlig aldri på videregående. Jeg fant meg aldri til rette i klassen. Og triste ting hente hjemme som ikke gjorde det bedre. Men jeg var overbevist om at det jeg hadde begynt på måtte jeg fullføre så jeg gikk alle tre årene. I ettertid skulle jeg ønske at jeg hadde skiftet linje og klasse. Men etterpåklokskap er enkelt.

Brudekjolen min fant jeg også. Men det får bli en annen bloggpost.

Reklamer