Jeg drev og ryddet her jeg pleier å sitte å skrive og kom over Inger Hagerups samlede dikt. Jeg ble sittende å lese litt i den, for hva gjør man ikke for å slippe å rydde en stund;-D. Hun har mange fine dype dikt. Jeg valgte meg ut noen som som jeg har lyst til å bringe videre. Dikt man kanskje ikke vanligvis forbinder med henne. Men kanskje vi må ha med et av de mest kjente først…

MAUREN

Liten?

Jeg?

Langtifra.

Jeg er akkurat stor nok.

Fyller meg selv helt

på langs og på tvers

fra øverst til nederst.

er du større enn deg selv kanskje?

**

ALT ER SÅ NÆR MEG

Alt er så nær meg
denne velsignede dag.
Svaberget ligger
åpent med rolige drag.
Havbrisen vugger
vennlig den duftende tang.
Alt er så nær meg
ennå en lykkelig gang.

Barndommens vekster
gror i hver fure og sprekk
med sine kjente
blide og rørende trekk.
Går her en liten
pike fremdeles hver kveld
og plukker blomster
og snakker høyt med seg selv?

Lenge var jorden
øde og himmelen tom.
Dypt i mitt hjerte
åpner seg rom etter rom.
Alt som er nær meg
gir meg et klarøyet svar.
Nå kan jeg rekke
hånden til henne jeg var.

**
VÅRKVELD I MARS
Rør ikke ved mitt hjerte i dag.
Våren har gjort det alt.
Bølger av gammelt nederlag
kysser det, hardt og salt.

Bølger av nederlag og savn.
– Trodde jeg det var borte?
Si ikke noe. Nevn ikke navn.
Våren har nettopp gjort det.

Noe har våknet. Det svir av seg selv
verre enn sult og tørst.
Rør ikke ved mitt hjerte i kveld.
Våren har vært her først.

**
TO TUNGER

To tunger har mitt hjerte
To viljer har mitt sinn
Jeg elsker deg bestandig
Og jeg blir aldri din

Dypt i det røde mørket
Fikk livet dobbelt form
Der kurrer det en due
Der hvisler det en orm

To tunger har mitt hjerte
Hør på det likevel
Bli hos meg og gå fra meg
Og frels meg fra meg selv

**
FEM MINUTTER
Lev vel! Nei ikke ennå. – Ser du der?
Vi har jo fem minutter. Sett deg her
i lyset – slik – ditt ansikt må jeg se
og øynene – og kjære du må le!
Jeg vil så gjerne huske nettopp det.

Nå ingen dumme triste ord.
Hysj, kjære, jeg bedrøvet? Ikke spor!
Det var en riktig fin kupe vi fant.
– Hør, vil du tenke litt på meg iblant?
Vi var så lykkelige – ikke sant?

Hvem tror du glemmer først? – Nei, ikke svar!
Se der har konduktøren vinket klar.
Vent litt! Det siste ordet må du si!
Ennå er ingen, ingenting forbi.
Først om et langt minutt er klokken ti.

Å alle ord jeg skulle sagt i kveld!
Går toget alt? Å, bli med likevel!
På gjen – nei, kjæreste, lev vel, lev vel!

**

VEPSEN

I stripet badedrakt
og ør av dødsforakt
flyr den med hevet spyd
midt i sin egen lyd.

Et ondt og giftig stikk
det korte øyeblikk
av salig raseri.
Og så er alt forbi.

Advertisements